Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De grønne magers hellige

Veganere som fornekter sine egne hoggtenner, sin egen kultur og art, fortjener å bli tatt på alvor.

I helgen ble en tradisjonell gårdsslakting på Eidsvoll museum nær ødelagt av veganske aktivister som demonstrerte mot dyredrap. Forrige uke var det Bæ, bæ, lille lam som fikk gjennomgå, fordi teksten tilslører at sauen ikke gir fra seg ull uoppfordret.

Opinionen reagerer med latter, eller å antyde sagmugg mellom øra på dyrenes sinte venner. Det bidrar ikke til å forstå fenomenet.

Det handler ikke om folk som spiser mindre kjøtt, eller null kjøtt. Selv spiser jeg ikke sukkertøy. Jeg står ikke ved godtehylla på Kiwi og roper til barna om diabetes og fortapelse for det.

Men veganistene har sett lyset: Å drepe dyr er synd, en perversitet. Synderne må omvendes, selv om det er sju milliarder av dem.

Kjempet ikke også kvinnesaksforkjemperne mot majoritetens latterliggjøring? Avskaffelsen av slaveriet var også omstridt. Om hundre år er allting glemt om slakting og kjøttspising, lover veganerne.

Den biologiske forskjellen er selvsagt at både slaver og kvinner er folk. Dyr er dyr. Det er her veganerne forlanger at vi slutter å danse rundt gjøkalven og tar et trossprang isteden.

Deres tankegods kommer nemlig ikke fra vitenskapen om dyrevelferd og -adferd. Det kommer fra vegansamfunnets kirkefedre, Peter Singer og Richard Ryder. De kalte dyrehold spesiesisme: Å tilkjenne arter ulike rettigheter og verdier, ut fra en vrangforestilling om at mennesket er overlegent.

Først på 70-tallet var enkelte så fremmedgjort fra natur og kultur at dette livssynet kunne oppstå. Med ett ble skillet mellom mennesker og dyr, forutsetningen for sivilisasjon helt fra første mammutjakt, gjort til heresi, et etisk problem. Veganistene skjulte kjøttspiser-tennene sine i kikertpuré, og gjorde dyreholdet som skapte oss, til synd.

Aristoteles argumenterte for at noen mennesker sto på dyrenes nivå. "Disse individene er av naturen selv forutbestemt til slaveri fordi det for dem ikke finnes noe bedre enn å adlyde". Dette hadde filosofen filla viten om. Han gjorde et credo. Slik Aristoteles avsjelet mennesker, messer veganistene sjel inn i dyr.

Annonse

Slik Aristoteles avsjelet mennesker, messer veganistene sjel inn i dyr.

Om du synes at moderate dyrevernere står deg fjernt: De gjør ikke det. De aksepterer at dyr holdes i fangenskap, og melkes, klippes, slaktes og spises. De kritiserer landbruket for å få et mer dyrevennlig dyrehold. Det er akkurat det samme som du ønsker.

Thomas H. Olsen ønsker noe helt annet. Olsen, bedre kjent som bloggeren Veganmannen, vil ikke ha et bedre dyrehold. Han vil ha null dyrehold. Dyrevernalliansens merke for kjøtt med god dyrevelferd er "kun skadelig for dyrevernskampen", sa Olsen til Aftenposten denne måneden.

Moderate dyrevernere er hans fiender, akkurat som Abid Raja er Mohyeldeen Mohammads fiende. Rettroende ødela Buddha-statuer i Afghanistan, slik de forsøkte å ødelegge historieformidling på Eidsvoll. Kuffar-kulturen skal utslettes, år null opprettes.

For å nå et slikt nivå av radikalisering og fornektelse, trengs det slikt som nærer alle sekter: Ekkokamre, suggesjon og fiendebilder. Demonstrantene på Eidsvoll hevder i etterkant at de ble fysisk angrepet. Pave Urban 2. ville vært imponert. Det var han som i 1095 påsto at muslimer dreper småbarn. Det var bare tull det også. Men mange gikk på, og det ble et feiende flott korstog av det.

Et annet korstog brente ned en garasje hos en dyreholder i Falkenberg i Sør-Sverige i 2013. Fem dyrevernekstremister ble dømt for mordbrann.

Oppsummert

Mangel på alvor

1 Ekstreme dyrevernere blir latterliggjort av kjøttspisere og -næring. Hvor smart er det?

Brorskap

2 Moderate dyrevernere er landbrukets venner. Å kalle dyrehold for mord er en helt annen greie.

Tidsboble

3 Piller og fremmedgjøring nærer ortodokst dyrevern. Kulturbevissthet og kunnskap svekker det.

I Oslo er det vekkelsesmøte 3. november, en vegansk "cube of truth" skal settes opp på Karl Johan. Der skal forbipasserende vinnes over til Sannheten. "Deus vult", Gud vil det, som pave Urban sa.

Om dyr er autonome, vil de nok selv velge sin mat. Isteden tvinges hunder, hvis kjøttspising er vel så biologisk som vår, til å spise vegansk hundemat. Dyr tjener som lerret for å projisere egen trosutøvelse, et dyreplageri forkledd som religiøs kult, som romernes supplicia canum-ritual: Hvert år den 3. august spikret romerne noen hunder levende på et kors, for å minnes dagen da sovende vakthunder lot gallerne invadere byen i år 390 f.Kr.

For 100 år siden ville et vegansk kosthold gitt sykdom og massedød, av mangel på vitaminer, jod og fettsyrer, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved NMBU på Ås. Så lenge det finnes pillefabrikker, og så lenge velferdsbobla fremmedgjør flertallet av oss fra biologiske sammenhenger, vil det finnes ortodokse veganere.

Det er ingenting å le av.

Neste artikkel

Planterett og planteplikt