Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexit og oss

Takket være Theresa May, kan det for første gang ligge til rette for den opplyste debatten om EØS som vi burde ha hatt for over 25 år siden, før Stortinget vedtok å avgi så mye selvstyre.

Brexit: I mål etter første etappe av brexit-forhandlingene. Statsminister Theresa May og

Statsminister Theresa May og president i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har tatt hverandre i hånden på at første etappe av brexit-forhandlingene endte godt – i en avtale. EU-toppmøtet behandler avtalen nå.

I takt med at det bli8r flere praktiske avklaringer i forhandlingenes, blekner også skrekkscenarioene i brexit-debatten internt i EU.

Det bør også bli krevende for EØS-tilhengerne her hjemme å hevde at det ikke finnes alternativ til EØS, mens Theresa May forhandler fram et konkret eksempel på alternativ til EØS.

I over 25 år har toneangivende EØS-forsvarere i Arbeiderpartiet, KrF og Høyre forholdt seg til argumenter mot EØS-avtalen omtrent som to av de tre vise apene fra Østen: Mizaru, som holder seg for øynene og «ikke ser noe ondt» – og Kikazaru, som holder seg for ørene og «ikke hører noe ondt».

Men i motsetning til den siste apen, Iwazaru, som holder seg for munnen og «ikke sier noe ondt», så har EØS-tilhengerne monomant gjentatt sitt refreng: «Vi må ha EØS for å sikre markedsadgangen til EU.» Det høres ut som norsk eksport er helt avhengig av EØS-avtalen, og slik er det også ment å lyde – som en slags trussel. Det faktum at handelshindringene mellom EU og Norge var forhandlet bort før EØS ble tema, har vært effektivt underslått.

Det er krevende å få i gang et demokratisk ordskifte med EØS-tilhengere som holder «øyne og ører» lukket for argumenter, mens «må-ha-adgang»'ene flommer ut, stort sett uanfektet av fakta. Som for eksempel at «EØS-moder» Gro Harlem Brundtlands egen regjering skrev i sin EØS-proposisjon fra 1992: «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen.» (St.prp. nr. 100, 1991-92.) Jada, jeg har sitert den før, og kan komme til å gjøre det igjen.

Så langt har altså ikke fakta vært egnet til å åpne opp for en mer opplyst og nyansert EØS-debatt. Brexit bør gjøre det.

I neste fase av brexit-forhandlingene, skal en handelsavtale mellom Storbritannia og EU på plass. For all del, det er mange forskjeller mellom Storbritannia og Norge – likevel blir det svært interessant å følge forhandlingene. Britene avviser som kjent EØS, og vil ha en avtale som sikrer selvstyre. Det vil norske EØS-motstandere også ha. Forskjellen ligger i hva brexit-tilhengere og norske EØS-motstandere vil bruke selvstyret til.

«Forskjellen ligger i hva brexit-tilhengere og norske EØS-motstandere vil

Oppsummert

Brexit

1 Første etappe av brexit-forhandlingene endte med en avtale. EU-toppmøtet behandler avtalen nå.

Alternativ til EØS

2 Det blir vanskelig for norske EØS-tilhengere å hevde at det ikke finnes alternativ til EØS, samtidig som Theresa May forhandler fram et alternativ til EØS.

På tide

3 For første gang kan det ligge til rette for den opplyste EØS-debatten vi burde ha hatt for over 25 år siden.

Annonse

Mens norske EØS-motstandere vektlegger at EUs «frie» flyt fører til elitestyre, urimelig maktfordeling i arbeidslivet og hindrer rettferdig fordeling, vil nok Storbritannia sikre seg sin egen frie flyt – så lenge De konservative sitter ved roret. Om Jeremy Corbyns Labour skulle slippe til, vil det demokratiske handlingsrommet britene skaffer seg – brukes til sosialdemokratisk politikk. Det kalles demokrati.

I tillegg er det slik, at uavhengig av høyresidas skuffelse over at britene valgte brexit, så må norske myndigheter forholde seg til Storbritannia som en viktig handelspartner. Norge må samarbeide med et Storbritannia utenfor EU. Det vil gi nyttige erfaringer.

Samtidig som brexit forhåpentligvis bringer mer nøkternhet inn i den norske EØS-debatten, har LO-leder Hans Christian Gabrielsen advart mot raljering over EØS-motstanden – som ifølge LO-lederen kan føre til en politisk kampanje mot EØS. Gabrielsen viste til den sterke motstanden mot EØS i deler av fagbevegelsen på grunn av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som kommer i kjølvannet av avtalen.

Leder i Europabevegelsen og stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde, har her i avisa varslet en debatt-offensiv. Framover vil Europabevegelsen «snakke mer om hvor viktig EØS-avtalen er». Det forstår seg. Høyrepolitikken, kullsviertroen på «fri flyt» og markedets evne, er godt forankret i EUs traktater – og i EØS.

Samtidig sier Heidi Nordby Lunde at: «Det er litt rart at så mange støtter EØS-avtalen, men samtidig ikke ønsker et norsk EU-medlemskap. Logisk sett henger det ikke på greip». Det har Europabevegelsens leder rett i.

For første gang kan det ligge til rette for den opplyste debatten om EØS vi burde ha hatt for over 25 år siden – før Stortinget vedtok EØS-avtalen.

Neste artikkel

– Full seier for norske arbeidstakere