Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondeselskabet Harmonien

I helgen overleveres småbrukernes lederklubbe uten bråk. Felles fiender, greie budsjetter og en formidabel leder smører klimaet.

Åtte år: Merete Furuberg har harmonisert Småbrukarlaget. Stille er det ikke. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Få ville trodd det var mulig: I dag står en landbruks- og matminister fra Fremskrittspartiet på talerstolen på landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Der vil han fortelle at aldri før har noe statsbudsjett økt potten til landbruket med så mange kroner som i 2019-budsjettet. Deretter vil han bli takket, av en småbrukerleder som har sittet i åtte år.

I helgen vil det bli grått og gratulert, skrytt og skjønnmalt over småbrukernes avtroppende styreleder på Gardermoen. Merete Furuberg har trosset sykdom og lagstradisjoner siden hun ble valgt i 2010. Småbrukarlaget er nå et godt sted å være. Fraksjonene snakker hyggelig sammen etter slagene. Slik har det ikke alltid vært.

Småbrukarlaget er et godt sted å være. Fraksjonene snakker hyggelig sammen etter slagene.

Furuberg ble valgt på et benkeforslag, etter flere turbulente år i laget. Hun ble selv ansett å være en urokråke, noe som på dette tidspunktet ikke var diskvalifiserende i det hele tatt - i en organisasjon som var vant til å spise ledere som Ricola-drops.

Furuberg har tatt en slags omvendt Per Olaf Lundteigen-reise: Den tidligere NBS-lederen gikk til Sp, der han har skapt sin egen nisje som næringspolitisk meningsprodusent fra tidligskiftet på vaskemaskinfabrikken, men uten særlig gjennomslagskraft i partiledelsen.

Furuberg forlot partipolitikken for å bli en inderlig synlig leder for bønda nær jorda: Markant under årets tørkekrise, og alltid tydelig i sin og småbrukernes sak. Når Furuberg setter øya rett i kamera og bevrer at "detti eer itte høllbart", skjønner også Ola Grandiosa foran TV-en at nei, det der er virkelig ikke holdbart.

Annonse

Samarbeidet med Bondelaget er det beste, og det skyldes ikke bare den felles fienden som heter Frp i Landbruks- og matdepartementet. Furuberg har klart å stanse den aksjonsvillige fløyen i egne rekker. Den som blant annet vil publisere Småbrukarlagets utgangskrav i jordbruksforhandlingene FØR forhandlingene starter. Aktivistfløyen prøver seg igjen i år, gjennom å vedta at flere i organisasjonen skal få innsyn i utgangskravet. Det gir selvsagt mulighet til å lekke det til pressen.

En slik blottlegging av skillelinjene mellom bøndenes organisasjoner vil være ren medlemsverving for den rampete lillesøsteren i de agrare faglag. Det vil blottlegge Bondelagets servile tro på at politiske allianser er viktigere enn inntektskamp på kniven, selv om bøndenes inntektsutvikling ikke taler for at taktikken virker. Tenker aktivist-fløyen.

Furuberg, og trolig også hennes etterfølger, den korporativt kursede eks-Nortura-styremedlem Kjersti Hoff, vil legge mer vekt på at en slik synliggjøring vil være en ren gavepakke til statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Det mumles i rekkene om at den nye styrelederen er litt for integrert i det systemet deler av Småbrukarlaget mener er en del av problemet: Det volumfremmende, bulkproduserende, politikerlojale. I motsatt retning taler det at Hoff har SV-tilknytning og driver økologisk . Hun har uttalt at "å være en del av samholdet i styret og organisasjonen" og "det å være med på å finne løsninger" er den viktigste drivkraften hennes. Flere setter sin lit til at regnskapsføreren Hoff vil strukturere en organisasjon der det ifølge en veteran i rørsla fortstatt er for mye "armer og bein".

Oppsummert

Furubergsk harmoni

1 Småbrukarlaget har det ikke så verst. Verken eksternt eller internt.

Systemkritikk

2 Vil den korporativt erfarne nye lederen signere for fortsatt bulk og kraftfôr, eller blir det ny kurs?

Ting i tiden

3 Folk flest skjønner Småbrukarlagets alternative tanker om mindre volum og mer bruk av landet.

Merete Furuberg har levert småfe-troverdighet i rovdyrspørsmål. Kjersti Hoffs kyr beiter i rovdyreksil i Valdres. Selv er hun gift med fylkeslederen i Naturvernforbundet i Hedmark. Det arbeides med å få flere med praktisk rovdyrerfaring inn i Hoffs nye styre. Dermed kan kjønnsmiksen i valgkomiteens innstilling (der 7 av 9 innstilte styremedlemmer er kvinner) også bedres.

For Hoff venter en ny frisk rovdyrvinter, enten det blir jakt i ulvesonen eller ikke. Til våren kan hun meget vel komme til å møte en KrF-statsråd Line Henriette Holten til forhandlinger. Vil utmarksbrukeren Hoff gjøre det mer lønnsomt å beite utmarka, eller vil hun stille seg bak politikken som gjør det mest lønnsomt å ringe kraftfôrbilen? Sterke krefter i Småbrukarlaget ivrer for å produsere mindre kjøtt (som vi har for mye av) og mer dyrefôr (som vi har for lite av). Selv om det går ut over roboteiere med store lån, større kraftfôrsilo og lite beite. Eller nettopp derfor.

Småbrukarlaget er i takt med seg selv. Når de snakker om norsk mat på norske ressurser, og om kraftige kjøttproduksjonskutt via tilskuddssystemet, er det i takt med tidsånden. Det er slikt som regjeringer bryr seg om.

Neste artikkel

De brutte løfters brexit