Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beskyttelse i matfatet

Dyrevernere gir Rema 1000 et tilbud de ikke kan motstå.

Fins allerede: Nyt Norge-merket kjøtt hos Rema 1000. Foto: Siri Juell Rasmussen

Sett at du drev butikk i Chicago på 1920-tallet. Sett at noen begynte å kaste stein inn gjennom byens butikkvinduer om natta. Sett at det kom noen i stripete dress og tilbød seg å passe på at butikken din fikk være i fred, mot betaling? Ville du sagt ja?

Ladejarlene Reitans butikkjede Rema 1000 ynder å gi inntrykk av sparsommelighet. Franchisetakerne deres vasker gulvet i butikken sjøl for å spare penger. Likevel punger kjeden ut med 8,5 millioner kroner til Dyrevernalliansen. For hva?

Det er for dyrevelferd, sier Mette Fossum i Rema 1000. Alliansen skal utvikle et nytt dyrevelferdsmerke. Reklameposteren bak Fossum skriker spørsmålet: Hva skjedde med "Det enkle er ofte det beste?"

Enkel merking av dyrevelferd heter Nyt Norge, og brukes allerede av Rema 1000. Merket garanterer at maten inni pakningen er produsert i Norge, etter dyrevelferdsregler som er blant de aller strengeste i verden.

Kua har fått utegangskrav, båsfjøs blir forbudt, svin skal ha rotemateriale. Det står mye igjen, og ikke all utvikling er positiv. Norsvin har for eksempel faset inn en grisevariant som bøndene rapporterer at er mer aggressiv, og halebitingen øker. Hver fjerde storfebonde leverer skitne slaktedyr. Det er i brudd med kvalitetsstandarden KSL, men produsentene får beholde den lukrative KSL-statusen likevel.

Oppsummert

Verken enkelt eller bra

1 Det finnes et bredt dyrevelferdsmerke i Norge. Nå kommer et smalt et.

Beskyttelsespenger

2 Tre fjøs gjør ingen dyrevelferd. Ny matmerking tjener først og fremst kjeder og lobbyister.

Intet minimum

3 Norsk dyrevelferd kan bli bedre. Den er fortsatt i verdenstoppen.

Under det nye merket skal storfekjøtt og melk komme fra gårder der ku og kalv får 6 uker på seg til å knytte bånd før båndet rives av. Ammekukalver fjernes fra moren etter 6 måneder. Den dagen går du ikke i fjøset uten hørselvern. Kalvene rauter non stop.

Annonse

Jeg har sett mange kalver bli tatt fra moren rett etter fødselen. De har tørt strø, varmelampe når det er kaldt, kroppskontakt med andre kalver, og de får masse melk. De klagerauter ikke, slik storfe gjør når de er sultne, ensomme, kåte eller har det vondt. De ligger og døser, de hopper og danser, de har god fordøyelse og vokser fort. En etolog vil kalle det trivsel. Dyrevernalliansen kaller det "minimum". Hvor moro kan man egentlig ha det?

Rema 1000 punger ikke ut for å få dyrevelferdsstempel på kalven, men for å få good guys-stempel på seg selv. Noen andre blir bad guys, slik pelsnæringen ble. Slik kylling- og svinebøndene blir. Slik Coop ble i vår, fordi kjeden selger burhøns.

Rema 1000 punger ikke ut for å få dyrevelferdsstempel på kalven, men for å få good guys-stempel på seg selv.

Fakta som at burhøns har lavere dødelighet enn frittgående høns, og at EU-forskning ikke finner noe skille mellom bur- og frittgående produksjon, er uinteressante. For hvilken forbrukerdyrevenn har noen gang sett et bilde av en dødelighetsprosent? Men gitter er tabloid per se. Alle kjenner igjen et bur når de ser ett. Sandbadet, pinnen, rugekassa og de andre aktivitetene som burhøns har å holde på med, er aldri med på bilder. Sju av ti forbrukere vet ikke at nakne kyllingbur ble forbudt i 2012. Med uviten skal nye bur forbys.

Den beskyttelsen som Rema 1000 kjøper seg mot badwill, kan fort bli en tvungen beskyttelse mot fysisk angrep. Dyrevern-terroristene (som ikke har noe med Dyrevernalliansens lovlige metoder å gjøre) brenner slakteribiler og pelsfôranlegg, knuser pelsbutikkvinduer og drapstruer lovlydige mennesker i landbrukssektoren allerede i dag. Når pelsnæringen er lagt ned, må den radikaliserte sektens trang til nattlige innbrudd og terror stilles på annet vis. Hva med Coop, hadde ikke de bur-egg?

Etter oljen skal noen leve av matmerking. De som må betale, er forbrukerne. Og så bøndene da, de som må ut med 10.000 kroner pluss en andel av omsetningen for å få beskyttelsesmerke. Pluss sertifiseringskostnader. Og så må de selvsagt betale for uanmeldte kontroller.

Etter oljen skal noen leve av matmerking. De som må betale, er forbrukerne og bøndene.

Da Rema 1000 skiftet kyllingtype i år (Hubbard-kyllingen lever 50 prosent lenger enn den vanlige Ross 308-kyllingen) kalte Live Kleveland det for en revolusjon. Men alle revolusjoner må ha nye ofre og nye seire for å holde dampen oppe. Derfor det nye merket. Om 10 år kan vi kanskje kjøpe "buddymeat", fra kyr som aldri er snakket hardt til, har beitet fritt uten strømtråd i en nabohage og har dødd av alderdom i tett samvær med sin eier.

De spesielt interesserte får kjøpe så håndmassert mat de bare vil. I stort vil det nye merket gjøre lite og ingenting for å løfte den norske dyrevelferden. Dersom Rema 1000 bryr seg om bred dyrevelferd, kan de slutte å betale beskyttelsespenger, og slutte å selge kjøtt fra antibiotikainfiserte feedlot-ørkener i Uruguay. Så kan de jobbe sammen med de store norske organisasjonene som håndhever og utvikler dyrevelferd i verdenstoppen i alle fjøs.

I mellomtiden stikker jeg innom Coop etter en pakke egg.

Neste artikkel

Il Agro Gigante