Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bedre merkekvalitet

Norsk mat kan være god, også uten Nyt Norge-merket. Da er det lurt å gjøre merket litt bedre.

Bedring: Matmerk-direktør Nina Sundqvist har tatt tak i et kvalitetssystem med mangler, skriver kommentatoren. Foto: Mariann Tvete.
Bedring: Matmerk-direktør Nina Sundqvist har tatt tak i et kvalitetssystem med mangler, skriver kommentatoren. Foto: Mariann Tvete.

Vi har lyst på norsk mat. Det vil si, vi har lyst på norsk mat dersom den ikke er så dyr og hvis den er bra.

Hvorvidt det første vilkåret er innfridd eller ikke, er svært avhengig av hvem du spør. Trygve Hegnar og tyske bobilturister sier norsk mat er dyr. De faktum at vi har råd til å kaste en firedel av maten, og bruker stadig mindre av inntekten på mat, sier den ikke er så dyr.

Når det gjelder matens kvalitet har vi Nyt Norge. Nesten 9 av 10 forbrukere kjenner til merket, som skal garantere at maten er produsert etter kvalitetssikringssystemet KSL. Både KSL og Nyt Norge administreres av Matmerk. 60 prosent får mer lyst til å kjøpe norsk mat når de ser Nyt Norge. Strategien har altså fungert ganske bra ut mot kunden.

Ut mot produsenten har det fungert sånn passe. 12 prosent av bøndene står utenfor KSL. De nekter å svare på årlige spørsmål om smittesluse i fjøset (relevant for mattrygghet) og lekeapparater for gårdens barn (komplett irrelevant). Derfor er de trukket noen kroner per liter og kilo levert vare.

Disse kronene har havnet hos slakterier og meierier, der de var ment å finansiere separate linjer for melk og kjøtt uten KSL-status. Slikt skal ikke i Nyt Norge-pakning.

Men produktene fra gårder uten KSL er ikke skilt ut. De er som oftest merket og solgt som Nyt Norge. Nyt alt sammen! Det er just poenget til KSL-protestantene: Deres produkter kan være (og er oftest) akkurat like bra som mat fra KSL-godkjente bruk. Den blir like nøye testet for smak, smitte og trygghet som all annen mat. Den er bare ikke KSL-revidert.

Når slakteriene trekker bøndene 1500 kroner for en okse og selger den videre til full pris, blir bøndene forbanna. Men nå er det slutt: Fra 1. april skal varene skilles.

Det har tatt tid. 6. januar 2012 hevdet Matmerk og Mattilsynet at «et hovedkriterie for å merke et produkt med Nyt Norge er at råvaren kommer fra et KSL-godkjent gårdsbruk». 6 år og 4 måneder senere skal løftet innfris.

Når slakteriene trekker bøndene 1500 kroner for en okse og selger den til full pris, blir bøndene forbanna.

Oppsummert

Funkar, funkar inte

1 Mange nordmenn liker Nyt Norge. Ganske mange bønder har mislikt systemet bak.

Endelig fulgt

2 Nå skal bransjen gjøre det den har lovet å gjøre i 6 år: Holde ikke-sertifisert vare borte fra Nyt Norge-pakningene.

Blir bedre

3 Dyrehold med dårlig dyrevelferd får fortsatt levere til Nyt Norge. Det må ta slutt.

Annonse

Tusenvis av tonn slakt og melk må få egne varelinjer, og selges som noe annet enn Nyt Norge. Det blir dyrt, og bøndene må betale. Men når straffen for å stå utenfor KSL skjerpes, er det grunn til å tro at mange vil gå inn. Da blir det færre igjen til å betale. Kostnaden med doble varelinjer forblir like høy.

Det gjenstår også et problem hos de 88 prosentene som er KSL-bønder. En del av dem skulle ikke vært det.

Det kan man si fordi både standarden og slakterienes kontroll er forbilledlig klar. Skitne dyr er brudd på KSL-standarden. Og 24 prosent av alle storfebønder leverte skitne dyr til slakteri i 2017. Men hvem? Det forteller ikke slakteriene til Matmerk. Og Matmerk spør ikke. Dermed forblir bøndene KSL-bønder, selv om produksjonen ikke holder KSL-standard.

Matmerk forteller at avvik tas opp med bonden, og hvis avviket lukkes, er alt OK. I mellomtiden er KSL-statusen i behold.

Forklaringen har mye for seg. Det er slik kvalitetsstandarder og –sertifikater håndheves. Viken Skog mister heller ikke sin miljøsertifisering fordi en skogsentreprenør hogger for nær en tiurleik. Disharmonien oppstår når ingen får vite om avviket. Bønder kan miste KSL-statusen om lokket på gårdsbrønnen er for lett, men får beholde den selv om de leverer skitne slakt gang på gang.

Det er også en utfordring for Nyt Norge-merket at kjøtt og melk fra utenlandske raser, fôret med ganske store brøkdeler utenlandsk fôrråvare, selges som norsk råvare med 100 prosent norsk opprinnelse. Dyrevelferden og mattryggheten i Nyt Norge er norsk, men soyaen er like fullt fra Brasil, og Ross 308-kyllingen er skotsk, selv om den lever og slaktes på norske betonggulv.

Kompliserte kvalitetssikringssystemer og produksjoner blir aldri perfekte. Når Matmerk hever terskelen for å komme inn i Nyt Norge-pakningene er det en forbedring. Dersom Matmerk også skjerper kravene til å kalle seg KSL-bonde, vil det ytterligere styrke merkevaren Nyt Norge, og dermed også norsk landbruk.

Neste artikkel

Nordmenn mindre villig til å betale ekstra for norske råvarer