Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Baroner og brukere

Hver sjette liter melkekvote, og annethvert dekar jord, eies av passive kapitalister, og leies ut mot åger. Kommer opprøret mot leilendingslandbruket nå?

På 1800-tallet ble nordmannen åndelig fri, mens bonden ble selveiende. Verken Bjørnstjerne Bjørnson eller Søren Jaabæk var i tvil: Bonden skulle være fri og selveiende. Jord skulle ikke eies og leies ut, verken fra bispesetene (før reformasjonen), slottet (etter reformasjonen) eller fra adels- og kjøpmannspalé (etter 1600-tallet).

Min egen slekt tok over bruket i 1732. Først 100 år senere ble vi selveiere, da Selbu kirke formelt kvittet seg med gammelt klostergods. Slik gikk det med de fleste jordbundne: Man kastet leiebrevet på grua og rettet ryggen i egen får.

Nå bøyer stadig flere bønder ryggen igjen. Kjører du gjennom det sentrale Østlandet, stanser bilen og går ut på et jorde, står du med sannsynlighet på en jordkapitalists grunn, en arealrentenist med blekk og ikke jord under neglene. I fylkene rundt Oslofjorden drives mer enn halvparten av jordveien av leilendinger.

Står du lenge nok ute på jordet, kommer det en stresset leilending i den leasede traktoren sin, og slår eller pløyer før han haster videre mot et mulig regnskapsoverskudd. Hvis han ikke tar ut noe til privat forbruk. Når du kjører 3000 timer traktor i året, har du ikke tid til å bruke så mye åkkesom.

Nasjonalt øker leiejordandelen med en prosent i året, og nærmer seg 50. Da vil jordens treller måtte ut med nær to milliarder kroner i jordleie til sine jorddrotter i by og boligfelt, hvert år.

Rentenistene er på full fart inn i melkefjøsene også. Hver sjette liter levert melk må nå, i tillegg til å betale fjøset, kraftfôret, traktoren og KSL-revisoren, også betale avkastning til dem som eier melkekvoten. Melkebøndene betaler leie for 288 millioner liter kvote. Snittleien har passert en krone per liter per år.

Under Nationens debattmøte om melkekvoter på Tynset denne uka fremkom det gledelig stor vilje til å stoppe svineriet. Både samvirket og bønder snakket for å tidsbegrense utleiemuligheten til fem år, mens du avklarer om poden eller naboen vil ta over. Har du leid ut i fem år, må du selge hele kvoten.

Annonse

Lederen i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, advarer mot en melkebørsboble: Spekulanter med og uten fjøsstøvler kjøper kvote, for så å leie den ut. Det er lønnsomt, siden kjøpsprisen bare er 10 til 15 ganger årlig leie.

Bobla skyldes altså kvoteutleie, ikke kvotekjøp. En bonde som bygger ut fjøset sitt, setter på ekstra kukalver og kjøper kvote, driver ikke spekulasjon, men matproduksjon. Dersom utleierne av 288 millioner liter tvinges til å legge dem ut for salg de neste fem årene, vil markedsprisen på kjøp av melkekvote gå ned.

Oppsummert

Leie griper om seg

1 Kapitalistene fortrenger den selveiende bonden. Også i melkefjøset.

Vilje til grep

2 Motstanden mot spekulasjonsutleie vokser i næringen. Fem års utleie av melkekvote bør være maks.

Bondens rett å selge

3 Melkekvotene var en bekreftelse på allerede oppbygget produksjon. Ikke en statlig gavepakke man må gi videre når man slutter.

Småbrukarlagets leder (og kanskje landsmøtet i november) Merete Furuberg bruker motviljen mot kvoteleie til å kreve at bøndene like godt fratas muligheten til å selge kvoten sin til markedspris: Kvotene er et markedsreguleringsverktøy, ikke en fallskjerm.

Er det slik at kvotene er en gave man fikk fra staten, som man skal gi fra seg når man ikke trenger den mer? Ble kvotene delt ut som redningsplanke til enker og faderløse husmenn som savnet både fjøsvegg og nål, en planke de må gi fra seg når de kommer på aldershjemmet?

Nei. Melkekvotene kom som en begrensning av allerede etablert produksjon, som en bekreftelse på den produksjonsevne og markedsadgang melkebøndene hadde bygd opp sjøl, før kvotene, før opptrappingsvedtaket, før kriseforliket, før staten.

Når melkebonden slutter, er det ikke bare kvotekapitalen som står på spill. Som Trygve Hegnar sa: En morgen vil de gjenværende norske melkebøndene våkne opp og innse at de er ufattelig rike. Tine er lett verd 20 milliarder kroner. Milliardene er bygd opp av melkebønder som ikke får med seg en krone ut dersom de slutter. De gjenværende – og unge som kjøper gård og starter opp – overtar denne kapitalen, og det medlemskapsfordelene og den avkastningen og markedsadgangen som følger med, helt gratis.

Skal de samme oppstartere også få fri tilgang til kvote, den produksjonsretten som ble opparbeidet av andre bønder? I think not, som de sier på nynorsk. Da kan vi like gjerne kreve at bonden som slutter, også gir fra seg traktoren til naboen som overtar kvoten. Traktor er jo så dyrt, og du trenger den jo ikke lenger?

Kvotene er kommet for å bli, slik som mange av argumentene i debatten. Det friskeste nye kom på Facebook i går: "Om det blir lønnsomt nok å lage melk, vil vi verken selge eller leie ut kvoten. Da vil vi drive sjøl!"

Neste artikkel

Ras i regnearket