Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arbeid til alle er jobb nummer 1

Europa trakk et lettelsens sukk da råpopulisten Geert Wilders og «Frihetspartiet» likevel ikke vant valget i Nederland denne uka. Men dette er ikke starten på slutten for populismen.

Populismen er populær. Men den trenger ikke å være det, om politikerne klarer å møte borgernes behov. Foto: Thor Steinhovden
Populismen er populær. Men den trenger ikke å være det, om politikerne klarer å møte borgernes behov. Foto: Thor Steinhovden

23.april går franskmennene til urnene. Også der fosser en høyrepopulist fram, Marine Le Pen og hennes «Nasjonal Front». I motsetning til Geert Wilders jobber Marine Le Pen med å avdemonisere «Nasjonal Front». Som vårt eget hjemlige Fremskrittspartiet snakker Nasjonal Front nå stadig mer om sosiale velferdsordninger og den positive betydningen av staten. Dermed rekrutterer hun velgergrupper langt utenfor den tradisjonelle innvandringsfiendtlige basen som faren hennes, Jean-Marie Le Pen, bygde. Og dermed er hun en større trussel mot de etablerte partiene.

Men denne uka handlet det om Nederland. «Et skjebnevalg» ble parlamentsvalget kalt, et valg noen fryktet og populistene håpet ville utløse den første fallende dominobrikken av demokratier i Europa. Så skulle - etter populistenes plan - Frankrike og Tyskland falle.

Slik gikk det ikke. Frihetspartiets falske blondine, Geert Wilders, ble ikke valgvinner. Det konservative partiet VVD vil, etter alle solemerker, utgjøre kjernen også i en ny regjering. Statsminister Mark Rutte vil riktignok måtte ta med seg tre andre partier i regjering, noe som ikke har skjedd på 45 år. Men en regjering blir det, uten det ekstreme anti-islamske og innvandringsfiendtlige Frihetspartiet.

Ikke desto mindre dominerte innvandringspolitiske spørsmål debatten fullstendig, i et land som har vært reelt multikulturelt og flerreligiøst i generasjoner. Og det til tross for at velgerne selv ikke vektla innvandring i særlig grad. I en undersøkelse gjengitt i den britiske avisa The Guardian, listet nederlandske velgere opp hva de var mest opptatt av, fortalte Åsa Linderborg, kulturredaktør i svenske Aftonbladet, forfatter og samfunnsdebattant, på en debatt tankesmien Agenda og Europabevegelsen arrangerte denne uka. Først på 9. plass kom innvandring.

Arbeidsledigheten er fortsatt lav i Nederland og så sent som i 2013 ble nederlendere kåret til verdens fjerde lykkeligste folk. Likevel har det altså vært et betydelig rom for Frihetspartiet og deres fryktbaserte retorikk. Det henger trolig sammen med det nederlandske Arbeiderpartiets (PvdA) fullstendige kollaps. Partiet mistet 29 av sine 38 seter i nasjonalforsamlingen og regnes ikke lenger som i stand til å møte behovene til arbeiderklassen. Til dem som har mistet jobben eller har grunn til å frykte at det vil skje.

Det pågår et trekantdrama i Europa, som Agenda-rådgiver Sylo Taraku, kaller det, mellom reaksjonær islam, europeisk liberalisme og høyrepopulisme. Høyrepopulistene rører i urent vann. De hevder å forsvare Europas liberale verdier - men de gjør det fra et illiberalt ståsted. Blandingen er eksplosiv.

Det pågår et trekantdrama i Europa, mellom reaksjonær islam, europeisk liberalisme og høyrepopulisme.

Oppsummert

Lettelse

1 Europa trakk et lettelsens sukk da høyrepopulisten Geert Wilders ikke ble vinner av valget i Nederland.

Frankrike

2 Neste land ut er Frankrike, der Marine Le Pens Nasjonal Front fosser fram.

Populær

3 Populismen er populær. Men den kan slås tilbake om etablerte politiske partier klarer å skape jobber, vekst og velstand for det brede lag av folket.

Annonse

Det kan bli verre. Vi står midt oppe i en migrasjonskrise - ikke siden 2. verdenskrig har flere mennesker vært på flukt. Samtidig ser vi konturene av en klimakrise som høyst sannsynlig vil drive nye millioner på flukt, fordi det ikke vil bli mulig å dyrke mat eller leve der de bor. Denne utfordringen må våre politikere og våre demokratier håndtere.

Skal man forstå høyrepopulismen må man ut å landet, der folk er sinte på den politiske eliten, på dem som nyter godt av globaliseringen. På caffe latte-drikkerne, for å bruke et uttrykk fra vår hjemlige politiske arena.

I Norge står de etablerte politiske partiene fortsatt nokså sterkt. Men arbeid er nøkkelen. I Sverige har 450.000 jobber forsvunnet de senere årene som følge av robotifiseringen av samfunnet. I høykostlandet Norge kan opptil 1,6 millioner jobber bli erstattet med datamaskiner og rotboter innen 2040. Butikkansatte, kontormedarbeidere, telefonselgere og regnskapsførere risikerer at 95 prosent av arbeidsoppgavene deres overtas av datamaskiner de neste 20 årene - og verst kommer det til å gå ut over småfylkene. Telenor og DNB har allerede varslet at tusenvis av jobber vil forsvinne.

Mange av dem som opplever innvandrere som en trussel, vil i aller høyeste grad bli truet av robotifiseringen. Avmaktsfølelsen kan bli svært stor, og populismen kan bli enda mer populær. Men den trenger ikke å bli det, om politikerne klarer å levere det viktigste: Arbeid til alle, slik at man kan sørge for seg og sine. Så enkelt, og så vanskelig.

Neste artikkel

Frykter nye innleieregler vil svekke reiselivet i distriktene