Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Aps underlige «Acer-krav»

Stiller Ap, Stortingets største opposisjonsparti, Acer-krav til regjeringa fordi partiet ikke overskuer saken selv? Det er i så fall lite betryggende.

Merkelig: Med saksordfører Espen Barth Eide i spissen, stiller Aps stortingsgruppe underlige «krav» til EUs energiunion. Hva er poenget med øvelsen? Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
Merkelig: Med saksordfører Espen Barth Eide i spissen, stiller Aps stortingsgruppe underlige «krav» til EUs energiunion. Hva er poenget med øvelsen? Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Aps stortingsgruppes forunderlige «krav» til «EUs tredje energipakke» fører til noen spørsmål: Hvorfor var ikke kravet om behandling i tråd med Grunnlovens paragraf 115 med blant Ap-kravene? Kan ikke Ap ta stilling til avgivelse av suverenitet på egen kjøl, uavhengig av den blå regjeringa? Stiller Ap, Stortingets største opposisjonsparti, krav til regjeringa fordi partiet ikke overskuer saken selv? Det er i så fall lite betryggende – når saken innebærer avgivelse av suverenitet.

Når Aps «krav» står i anførselstegn her, er det fordi at noen av kravene er overflødige fordi de ikke angår saken. Andre krav er meningsløse i den forstand at det er EU – nå eller siden – som vil avgjøre om kravene innfris, uansett hvilke svar Ap får nå. Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, sier det treffende til Klassekampen: «Korleis EU-samarbeidet på energiområdet utvikler seg til neste år eller i 2025, det kan ikkje Solberg-regjeringa gjøre noko med. Det er så enkelt som det.» Ingen kan vite om Acer for eksempel kan komme til å pålegge land å styrke overføringskapasiteten, altså bygge nye utenlandskabler.

En liten repetisjon av saken: Det som kalles «behandlingen av EUs tredje energipakke», handler om deltakelse i EUs energiunion under styring av EUs energibyrå, Acer. EU har gitt Acer myndighet til å utforme nødvendige regler for å få energiunionen, som også kalles «den femte frihet» – fri flyt av energi, på plass. Det ambisiøse målet er å ha sikret fri flyt av energi allerede i 2020. Målet er å få prisene ned og konkurranseevnen opp i EU.

Fordi det åpenbart er i strid med Grunnloven å avgi suverenitet til Acer, er det konstruert en omvei fra EU/Acer til Norge via to «kopimaskiner»: Først skal Acer-vedtakene kopieres av ESA, kontrollorganet som passer på at EØS-land følger EU-reglene. Deretter skal Acer-vedtakene kopieres i et dertil egnet «kopirom» i Norge: RME, Reguleringsmyndigheten for Energi.

Justisdepartementets lovavdeling, energiminister Terje Søviknes (Frp) og regjeringa har følgende logikk: Fordi Acer-vedtakene kopieres to ganger før de gjelder i Norge, så avgis ikke suverenitet. Professor Eivind Smith og andre eksperter på offentlig rett, er naturlig nok grunnleggende uenige.

Dersom Stortinget sier ja til deltakelse i EUs energiunion og Acers styring, så garanterer Stortinget at norske myndigheter ikke skal øve innflytelse.

Hva er det i Acer- proposi­sjonen som saksordfører Barth Eide og Aps stortingsgruppe ikke forstår?

Oppsummert

Underlige krav

1 Forrige uke stile Aps stortingsgruppe krav til deltakelsen i EUs energiunion. Noen av kravene hadde ikke noe med aken å gjøre. Andre krav er det umulig å svare på, for EU vil bestemme – nå og siden – dersom Stortinget vedtar Acer.

For vanskelig?

2 Hvorfor stilte ikke Ap krav om å behandle Acer-saken i tråd med Grunnlovens paragraf 115? Er det vanskelig for det største opposisjonspartiet å vite hva av­ståelse av suverenitet er?

På grensen til vulgært

3 Espen Barth Eide forsøker å gi Lovavdelingen legitimitet som «det fremste fagmiljøet i landet» på offentlig rett. Det er ikke riktig, og på grensen til vulgært.

Annonse

Den som er i tvil, kan for eksempel slå opp i «Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 713/2009 av 13. juli 2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter», som det så vakkert heter på norsk. Se «Prop. 4 S (2017 – 2018), Vedlegg 4, side 130-131: Norge må «garantere Byråets uavhengighet i forhold til produsentene av elektrisk kraft og naturgass, operatørene av overførings- og distribusjonsnett, både offentlige eller private, og forbrukerne og sikre at Byrået utfører sin virksomhet i samsvar med Fellesskapets regelverk (...)» I proposisjonens avsnitt om «Uavhengig reguleringsmyndighet» (7.1, side 30) kan vi blant annet lese : «Det er presisert at reguleringsmyndighetene fra EØS/EFTA-statene ikke har stemmerett.»

Oppsummert: Acer-reglene skal gjelde i Norge. Acer vil ha råderett over viktige deler av norsk energipolitikk. Hva er det i denne proposisjonsteksten som saksordfører Barth Eide og Aps stortingsgruppe ikke forstår?

Espen Barth Eide presiserte mandag i Nationen at han ikke avskriver behandling i tråd med Grunnlovens paragraf 115 – som krever tre fjerdedels flertall i Stortinget. Han avventer at Lovavdelingen skal komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering, og sier at Ap skal gjøre sin egen vurdering. Samtidig sår han ny tvil når han lovpriser Lovavdelingen.

Om grunnlovsekspertenes innvendinger mot Lovavdelingens tolkning av Grunnloven, sier Espen Barth Eide til Nationen: «Eg har hørt juristar som seier at det er myndigheitsoverføring og juristar som seier at det ikkje er det. Eg har bakgrunn frå akademia sjølv, så eg er ikkje ukjent med at professorar kan gjøre ulike vurderinger. Men no skal vi først vente på vurderinga frå lovavdelinga i justisdepartementet. Dei er jo det fremste fagmiljøet i landet på dette.» Det er ikke riktig.

Underbygger Barth Eides «bakgrunn fra Akademia» at Helsedepartementet har det beste fagmiljøet i kirurgi også? Forsøket på å gi Lovavdelingen legitimitet som «det fremste fagmiljøet i landet» er på grensen til vulgært, og neppe egnet til å dempe Acer-kritikken i Ap-rekkene heller.

Neste artikkel

Vil kutte mer, men ikke i olje