Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Erling Kjekstad: Distrikts-opprør mot NRK

Distriktsopprør er blitt en fast reprise i debatten om NRK, og nå er de i gang igjen.

Det har reist seg en storm av kritikk mot omleggingen av NRKs lokalsendinger. Men de som savner det gamle distriktssendingene har to store handikap – samtidig: De er godt voksne. Og de bor i utkantene. Den kombinasjonen gir ikke særlig prestisje på Marienlyst i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det har reist seg en storm av kritikk mot omleggingen av NRKs lokalsendinger. Men de som savner det gamle distriktssendingene har to store handikap – samtidig: De er godt voksne. Og de bor i utkantene. Den kombinasjonen gir ikke særlig prestisje på Marienlyst i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Bygdefolk tenner på alle pluggene etter at NRK la om lokalsendingene fra nyttår. Nationen-leserne vet bedre enn de fleste hva dette dreier seg om: Distriktssendingene er blitt radbrukket av overgangen fra én hovedsending på 15 minutter til tre kortere sendinger på 5 minutter.

Resultatet er blitt en blanding av nesten noe og absolutt ingenting. Altså hverken fugl eller fisk. Det nye programmet «Norge nå», endrer ikke den konklusjonen.

Er det rart folk blir ampre? Det er jo noe med helhetsbildet her: Bygdefolk må ikke bare tåle at regjeringen sentraliserer Norge med de store reformene sine. I tillegg kommer små og store sentraliserings-saker på rekke og rad. Som at Posten nå truer med ombæring bare annenhver dag. «Tåler du den – så tåler du den også», sier sentraliseringskreftene til Distrikts-Norge. I dag gjelder det altså NRK. Mon tro hva det gjelder i morgen?

Les også: NRK-reporter sterkt kritisk til kutt i distriktssendinger

Omleggingen til NRK har skapt storm i i sosiale medier, og i regionavisene raser opprørte kritikere. Nordlys-kommentator Vigdis Bendiksen var blant dem som var først ute: "Så ille som det er nå, kunne NRK nesten like godt legge ned distriktssendingene, som å by oss det de gjør i dag. Kanskje er det også hensikten? Hvis tilbudet blir dårlig nok, vil vel ingen klage om det i neste omgang forsvinner», skrev hun.

Den analysen har mye for seg. Nettopp dette står fram som den store strategien i saken: Sendingene blir så dårlig at ingen gidder å forsvare dem.

Har vi ikke hørt denne klagesangen over NRKs distriktsdekning før? Selvfølgelig. Klagene over NRKs dekning av nyheter fra distriktene er blitt en av «dei faste postane» i oppgjørene mellom distriktene og Oslo-makta, som i dette tilfellet altså har adresse på Marienlyst. Da burde NRK gå i seg selv og ta selvkritikk. Vise litt ydmykhet, ikke minst etter erfaringene med DAB-radio, og med statistikker som viser at lyttertallene stuper.

NRK burde ikke gjøre det de gjør: Kjøre fram arrogante forsøk på å markedsførere omleggingen som framskritt og forbedring fordi det kommer bedre tilbud på nettet. Og ikke ty til nytale som «Vi må styrke distriktenes digitale relasjon til publikum».

«Tåler du den – så tåler du den også», sier sentraliseringskreftene til Distrikts-Norge. Er det rart folk blir ampre?

Annonse

Distriktssendingene hadde 380.000 seere i 2016. Det er jo ikke få. Men det hefter noe med disse seerne: De domineres av folk over 60 år. Bare 65.000 seere var under 50 år. Og som alle vet: Det er ungdommene NRK jakter på. De er jo fremtidens seere! Gamlingene over 60 år har dessuten en tendens til å falle fra etter en stund. Slik er naturens gang.

Men en annen side av naturens gang må NRK ha glemt: Hvert år er det et helt nytt årskull som fyller (eksempelvis) 60 år.

Påfyllet er noenlunde likt de som faller fra – kanskje større akkurat nå. Og: Det er mye lettere å få disse ferske 50–60 åringene til å begynne å se og høre fast på NRK, enn det er å rekruttere ungdommer. Unge bruker nettet og strømmetjenester. Ungdommen begynner ikke å se Dagsrevyen fordi NRK tilbyr dem «Skam», eller kjappe femminutters nyhetssendinger fra hjemdistriktet. De begynner når de når sjels år og alder.

Så hvorfor bruke enorme ressurser i forsøk på å kapre dem når de er 20-30 år? Hvorfor ikke vente til de runder 40, og havner i en livsfase der de snur på medievanene sine og er modne for mer seriøse tilbud – inkludert sendinger med mer utdypende nyheter og mindre sammenblanding med koseprat og «feelgood»? Og framfor alt: Hvorfor kaste vrak på de sikre, godt voksne seerne fra distriktene (og noen titusener «seriøse» unge, ikke å forglemme) til fordel for den uhyre usikre muligheten for å kapre noen få ungdommer?

I denne saken er det kanskje ett dårlig bilde å si at NRK kaster barnet ut med badevannet. Men det er nettopp det de gjør. Som Trønder-Avisa konstaterer på lederplass: «Det NRK i realiteten gjør, er å rasere tilbud til den delen av befolkningen som fortsatt bruker lineært fjernsyn – for å forsøke nå grupper som i liten grad kommer til å se tradisjonelt TV uansett hvor korte nyhetssendingene blir.».

Dette er ekstra ille for Distrikts-Norge fordi resten av media kutter distriktskontorer og konsentrerer seg om de store byene. For å holde oss til Trønder-Avisas eksempler: For noen år siden var det over 15 medarbeidere ansatt i andre mediebedrifter enn NRK og Adresseavisen i Trondheim. I dag er det nesten ingen. Samtidig har både Adresseavisen og Trønder-Avisa færre lokalkontorer utover i Trøndelag enn tidligere.

For å avslutte der jeg begynte: Totalbildet er begredelig. Totalbildet er sentralisering og mer makt til byene, framfor alt Oslo. Vi nærmer oss et kritisk punkt. Derfor trenger vi mer enn noensinne de kreftene som arbeider for desentralisering og maktbalanse mellom sentrum og periferi.

Neste artikkel

Oppfordring til Bygde-Norge: – Sats på Generasjon Gira