(Norsk Landbruk): – Dagens jobb er å knuse eggeskallene og hive dem langs veggen. Det er ikke nødvendig, men det blir enklere å se hvem som har klekka og ikke, sier Jo Pollestad, mens han står på kne, bøyd over helt nyklekka kyllinger.

Mange hundre brune egg ligger i tørr sagflis midt i dyrerommet. De fleste av eggene er hele, noen stikker det et lite nebb ut av og noen er det bare eggeskallet igjen av, og en mer eller mindre våt kylling driver og kaver seg fram i verden.

– Det tar vel en time i hvert hus å knuse eggeskallene. Å sitte på huk i en time i 35 grader, er hardt arbeid for en gammel mann, men det blir mye lettere å se når klekkinga opphører, om eggeskallene er knust, sier Pollestad.

Slaktes på 52 dager

Det har vært produsert slaktekylling på gården til Jo Pollestad siden 1996, da de la om fra å produsere livhøner. Siden 2016 har han levert kyllinger til Den Stolte Hane, og ikke lenge etterpå ville slakteriet starte opp med en spesialproduksjon med saktevoksende kyllinger.

– Kyllingene er av typen Ranger Gold, fra Aviagen, som også lager de vanlige slaktekyllingene Ross 308. Forskjellen er at Ranger Gold slaktes på 52 dager, og med en slaktevekt på rundt 1 800 gram, mens Ross 308 slaktes på 34 dager og 1 500 gram slaktevekt, forklarer Pollestad, som også driver med vanlig Ross 308.

Kyllingprodusenten anslår at det går med rundt 600 gram ekstra fôr per kilo tilvekst på de saktevoksende kyllingene, kontra vanlige slaktekyllinger. I gjennomsnitt spiser Ranger Gold 2,6 kilo kraftfôr per kilo tilvekst, kontra 2,2 kilo kraftfôr per kilo tilvekst på Ross 308.

– Ross 308 er langt mer fôreffektiv, og det må den nesten være også. Det hadde ikke vært greit å fø verden på saktevoksende kylling, men de som ønsker å betale for det, må få det, sier Pollestad.

Klekkes på gården

For dette er en spesialproduksjon, i ordets rette forstand. Den Stolte Hane slakter rundt 400 000 kyllinger i uka på Nærbø, hvorav under 10 000 av dem er Ranger Gold.

Siden Pollestad startet med saktevoksende kylling i 2016, har det skjedd en stor endring i produksjonen, som også nå har gitt kyllingen merkenavnet i butikken; Gårdsklekket.

– Rugeeggene kommer fra Samvirkekylling. De første årene ble kyllingene ruget ut på Hå Rugeri, og vi fikk levert daggamle kyllinger, før det i 2020 ble bestemt at vi skulle begynne å klekke ut kyllingene på gården, forklarer Pollestad.

Rugeeggene blir fortsatt levert til Hå Rugeri, som drives av Jo sin bror Arild. Der ligger eggene i rugemaskiner i 18 dager, før de blir kjørt ut til produsentene av gårdsklekket kylling. Eggene på golvet foran Pollestad ble levert tirsdag, og Norsk Landbruk besøker kyllingprodusenten torsdag. Klekkedagen er fredag, men de første kyllingene er som nevnt allerede på vei ut av egget.

Alfa og omega med varme

Totalt har han 3 550 kvadratmeter dyrerom på gården, hvorav produksjonen av gårdsklekka kylling foregår på 2 100 kvadratmeter, fordelt på fem rom. Hvert omløp med gårdsklekka kylling er på 63 dager.

– Vi slakter ut seint på mandag og legger inn nye egg neste tirsdag, så det er ingenting som kan utsettes. Det er vasking tirsdag og onsdag, desinfisering torsdag, og fredag er vi i gang og varmer opp husene igjen, forklarer Pollestad.

En av hans fanesaker som kyllingprodusent gjennom snart 30 år, går på nettopp oppvarming av husene før kyllingene kommer.

– Jeg tror det er alfa og omega å bruke godt med varme før dyrene kommer, for å gjennomvarme huset. Klart det koster litt, men det tror jeg du får igjen i den andre enden. Jeg varmer opp til 25 grader tre dager før og trapper opp gradvis, slik at husene står lenge på samme temperatur.

Dette blir ekstra viktig når de driver med gårdsklekka kylling, fordi eggene ligger der de ligger og ikke kan flytte på seg om det er trekk eller blir kaldt. Eggene legges på spon på gulvet i dyrerommet, og sponet bruker de også for å følge med på hvor mange egg de legger ut.

– Nå skulle vi legge inn 5 100 egg i det ene huset, og da la vi ut fem baller med spon, slik at vi hadde fem felt med spon på gulvet. Da vet jeg at vi må legge ut 1 050 fire ganger og 900 på ett felt. På det viset slipper vi å stå igjen med åtte brett på slutten. En kan legge igjen hodet ute, ler kyllingprodusenten.

Får ikke i pose og sekk

Eggene legges ut 30 og 30 med sugekopper, og hele jobben med å legge ut i to hus, med til sammen 10 000 egg, anslår Pollestad tar rundt en time.

– Det tar lengre tid enn å tømme ut ferdig klekka kyllinger, men det går også veldig kjapt, sier han.

Siden han ikke har befuktningsanlegg i dyrerommene, bruker han baller med torv for å styre luftfuktigheten, som skal ligge på rundt 50 prosent.

– Når vi legger inn eggene, er det som regel for tørt, men om vi legger inn to baller med torv, er vi som regel der vi skal være. Er det vindstille ute, holder det som regel ganske lenge, men om det blåser så mye som i dag, forsvinner fuktigheten ganske raskt, forklarer Pollestad.

I tillegg må de inn med papir, som de ruller ut over gulvet, som de så strør kraftfôr på, knuser og hiver unna eggeskall, og sørge for at kyllingene får i seg vaksinen mot koksidiose. Alt sammen i 35 graders varme.

– Det er en del ekstra jobb med denne produksjonen, men lykkes vi, er det mulig å tjene bedre enn i vanlig kyllingproduksjon, så vi skal ikke klage. En får ikke både i pose og sekk, sier Pollestad.

Rikelig med plass

Med høyere fôrforbruk og lavere tilvekst, i tillegg til strengere krav til antall kilo kylling per kvadratmeter, er dette en dyrere produksjon. Men produsentene kompenseres, slik at de skal tjene det samme per arealenhet gulvplass og litt til.

Dødeligheten på gårdsklekka kylling ligger omtrent likt som da han fikk levert daggamle kyllinger fra klekkeriet.

– Når en får levert daggamle kyllinger fra klekkeriet, har de sortert bort kyllingene som har dødd i egget, eller har skavanker, men det regnes ikke som dødelighet. Totalt sett ligger vi på en dødelighet på 2,1 prosent, forteller kyllingprodusenten.

Totalt sett har Pollestad konsesjon på å levere 300 000 kyllinger i året, fordi de har historisk konsesjon fra den gang de drev med oppdrett av unghøner. Med det nye huset har han totalt sett 3 550 kvadratmeter dyrerom, langt mer enn han egentlig hadde trengt.

– Hadde jeg ikke drevet med gårdsklekka kyllinger, hadde jeg hatt ganske stor overkapasitet, men heldigvis stjeler gårdsklekka kyllinger mye plass, på grunn av at de har lengre framfôringstid og det er lavere krav til belegg per arealenhet, forklarer Pollestad.

Viktige resultater uansett

I tillegg til produksjonen av saktevoksende, gårdsklekka kyllinger, driver også Pollestad med det som i utgangspunktet er helt vanlig Ross 308, men med en liten vri.

– Siden 1999 har vi drevet med fôringsforsøk for Felleskjøpet, og det har vi fortsatt med i det nye huset fra 2017. Jeg trenger ikke å vite hva forsøket går ut på og går bare og tar notater og steller der som vanlig, forklarer Pollestad.

På et areal han fikk kjøpt til gården i 2017, lengre ned mot sjøen, bygde han samme år et helt nytt kyllinghus, med et dyrerom på 1 430 kvadratmeter. Huset er som et vanlig kyllinghus, men det er delt i to med en liten vegg, og hver avdeling har sin egen kraftfôrsilo og egen styring av fôret. Flokkene leveres hver for seg, men ellers skal alt, sånn som ventilasjon, stell og temperatur, være så likt som mulig.

– Enten fôringsforsøkene er vellykket eller mislykket, er det viktige resultater. Det er bedre å ha et mislykket forsøk her, enn å kjøre ut fôret på bygda og oppdage feilen der, sier Pollestad.

Fôringsforsøkene koordineres gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim, som er et samarbeid mellom Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Agri.