Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Landbruksminister Sandra Borch er ikke enig de nye nordiske kostrådene (NNR2023) forslag om et maksimalt kjøttforbruk på 50 gram per dag. Som minister må hun selvfølgelig ta hensyn til konsekvensene av et slikt råd for det norske landbruket og matforsyningen i landet.
Ingen vitenskapelige studier har vist at kjøttspising har negative helsekonsekvenser. Tvert imot, i en rapport på 267 sider fra 2023 – basert på 500 vitenskapelige studier – anbefaler FNs matvareorganisasjon (FAO) animalske produkter for å forbedre folks ernæring og helse.
FN-rapport: Kjøtt og meieriprodukter er viktig for barn, unge, eldre og gravide
Helsedirektoratets Linda Granlund gikk den 2. mai (Aftenposten) hardt ut mot Borch for å «så tvil om kunnskapsgrunnlaget» i NNR-utredningen og hevdet at utredningen «er basert på dokumentasjon og ikke politikk». I Aftenpostens leder 5. mai blir Borch bedt om å holde «Fingrene av fatet».
Statsråden blir med andre ord bedt om ikke å mene noe om en sak som kan ha omfattende negative konsekvenser for kjøttproduksjonen i landet, og som på toppen av det hele er basert på sviktende ernæringsvitenskapelig grunnlag.
Hvorfor trakk vi oss fra kostholdsrapporten?
Kvaliteten på de vitenskapelige artiklene som ligger til grunn for NNR2023, blir av to forskere fra Nibio, som deltok i arbeidet med rapporten, beskrevet som kritisk lav. De trakk seg samtidig i protest.
Dessuten blir gamle studier etter vår mening «hvitvasket» gjennom metodikken som er valgt. Ved å vurdere samleanalyser og oversiktsartikler publisert etter 2011 får man inntrykk av at dette er ny forskning. Dataene som ligger til grunn for artiklene, er i all hovedsak fra forrige årtusen.
Sammensetningen av kostholdet som er undersøkt, representerer ikke det folk spiser i dag. For eksempel utgjorde industrielt transfett i gjennomsnitt mer enn fem energiprosent like etter annen verdenskrig og er omtrent 0,5 prosent nå etter at maksimalt innhold av transfett ble begrenset til to prosent av fettet i matvarene etter 2014.
Det er meget godt dokumentert at transfett øker risikoen for kransarteriehjertesykdom, og at så lite som 2 prosent kan gi vesentlig økt risiko. De fleste eldre studiene av fett i kostholdet redegjør ikke for inntaket av transfett. Dette er mer alvorlig enn en feilkilde ved studiene. Det rokker ved studienes vitenskapelige troverdighet.
Lundteigen om kostråd: – Tre poteter til middag og mindre kjøtt
I Norge og en del andre land har ernæringsforskere bestemt hva politikerne skal mene om ernæring. Alle stortingspartier har dermed samme ernæringspolitikk. Verken politikere eller mediene utfordrer ernæringsrådene på tross av at flere og flere observerer at rådene ikke kan begrunnes faglig.
Aftenpostens lederartikkel om å holde «fingrene av fatet» er et bemerkelsesverdig utslag at selv ikke ministre må rokke ved kostholdsråd utarbeidet av en egen krets av ernæringsforskere som ignorerer faglige innvendinger.
I en uformell undersøkelse på nationen.no mente 70 prosent at folk må få kunne spise så mye kjøtt de ønsker. Det er et synspunkt FAO og vi støtter, basert på at våre forgjengere begynte å spise kjøtt for mer enn 2 millioner år siden.