I forkant av Aps landsmøte, ble det varslet kamp om den såkalte arbeidslinja. Mange Ap-folk er enige med SV i at arbeidslinja overdrives. I den forstand at de som av forskjellige årsaker, som for eksempel sykdom eller skade, ikke er i stand til å arbeide, straffes fordi "det skal lønne seg å jobbe". Dermed skal ikke stønadene være "for gode".

SV-leder Kirsti Bergstø, sa det slik i sin landsmøtetale: "I altfor mange år har de største partiene vært mer redde for at noen få skal få litt for mye i trygd enn at mange skal leve i fattigdom. Arbeidslinja gjør ikke sjuke folk friske, det gjør sjuke folk fattige. Om det ikke lønner seg å jobbe for noen er ikke problemet at trygda er for høy, men at lønna er for lav. Derfor må ytelsene være til å leve av."

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre svarer altså SV-lederen, første mai-demonstranter og delegatene på landsmøtet i Folkets Hus, slik: "ikke kødd med arbeidslinja!"

Videre viste Støre til en av sine helter, Gro Harlem Brundtlands velferdsmelding fra 1995: "Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle". Klargjørende? Nei.

Verken Støres "ikke kødd", eller sitatet fra Gros velferdsmelding i 95, gir noe som helst svar på om Ap-leder Støre faktisk ønsker å øke noen av de sosiale stønadene, som for eksempel uføretrygden, for å forebygge økte sosiale forskjeller og fattigdom.

En ting er sikkert: Ap-ledelsen skroter ikke arbeidslinja. Sentrale Ap-folk avviser endog at arbeidslinja har noe som helst med for lave stønader å gjøre. Uansett, kjernen i diskusjonen er om stønadene bør økes.

I timene før Støre gikk på talerstolen i Folkets Hus, var hjelpeorganisasjonen for barn, SOS barnebyer, på plass ved inngangen til Folkets Hus på Youngstorget, der delegatene sto i kø for å komme inn. Aps tillitsvalgte fikk en lapp i hånda: "På landsmøtet skal du stemme over et forslag om å sette på dagsorden at 114.000 barn i Norge lever i det Bufetat kaller for barnefattigdom".

SOS-barnebyer viser til nye tall fra SSB: Mer enn 1 av 5 nordmenn over 16 år har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift. For de med lavest inntekt, gjelder det hele 40 prosent. Halvparten av de lavtlønte sliter med å dekke bokostnader. Over 10 prosent har ikke råd til å la barna delta i fritidsaktiviteter regelmessig. Stadig flere foreldre har utfordringer med å holde huset varmt og prioritere tannlege.

114.000 fattige unger i Norge, på statsminister Jonas Gahr Støres vakt. Det er liten tvil om at det blir debatt om å øke de sosiale stønadene her på Ap-landsmøtet. En vil bare ikke innrømme at diskusjonen har noe med arbeidslinja å gjøre.