Siden februar har et ekspertutvalg vurdert politiets bruk av maktmidler. Generell bevæpning er ett av temaene i rapporten, som mandag ble overlevert justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Et flertall på fem av åtte utvalgsmedlemmer mener Norge bør innføre en ordning der politiet har våpen som del av sin vanlige utrustning. Alle de fem ereller har vært ansatt i politiet. De tre som går imot har bakgrunn fra andre yrker og samfunnssektorer.

Det rimer med at Politiets Fellesforbund siden et landsmøtevedtak i 2012 har arbeidet for at politiet skal få bære våpen til daglig. Det rimer også med resultatet i en medlemsundersøkelse i Politiets Fellesforbund.

Blant nesten 6000 svar er 85 prosent tilhengere av generell bevæpning. De mener det «vil gjøre arbeidsdagen tryggere for politifolk» og at «frekvensen av farlige oppdrag er grunn god nok for bevæpning», ifølge en pressemelding.

Maktmiddelutvalget mener å lese det samme ut av svar de selv har hentet inn i arbeidet med rapporten. De uvitenskapelige undersøkelsene utvalgsleder Pål Arild Lagestad fikk foretatt via Facebook, omtalt i Aftenposten, er imidlertid en underlig og kritikkverdig arbeidsmetode av et offentlig utvalg, som i verste fall kan undergrave tilliten til rapporten.

Hvis utvalget mente de ikke hadde midler til å hyre et meningsmålingsbyrå, skulle de bedt justisministeren om større bevilgning for å finne ut hvordan sivilsamfunnet oppfatter bevæpnet politi, ikke spørre kolleger og tilfeldige venner på sosiale medier.

Siden masseskytingen ved London Pub i Oslo 25. juni har politiet vært midlertidig bevæpnet, fordi trusselbildet vurderes som alvorlig.

Normalt opererer politiet med såkalt fremskutt lagring, det vil si at våpen ikke bæres på kroppen, men ligger nedlåst i politibilen og kan hentes om nødvendig.

Det bør videreføres – og mindretallet i Maktmiddelutvalget høres – av to hovedårsaker. For det første: Prinsippet om at norsk politi skal ha et sivilt preg bør ligge fast. Det har vært et grunnelement siden den offentlige utredningen «Politiets rolle i samfunnet» for over 40 år siden (NOU 1981:35).

Det handler om politiets metodebruk og opptreden i samfunnet, som i stor grad har vært preget av dialog og klok deeskalering av situasjoner, om et tillitsforhold mellom politi og befolkning der maktbruk begrenses til et nødvendig minimum.

For det andre: Generell bevæpning tar ikke hensyn til ulikhetene i landet. Samtidig som politiet i Oslo, Bergen eller på Gardermoen kan ha gode grunner til å bære våpen midlertidig, kan bevæpning være både unødvendig og grense mot urovekkende eller provoserende på Smøla, Tolga eller i Farsund.

Justisminister Mehl bør legge til grunn at bevæpning fortsatt avhenger avvekslende trusselbilde og varierende kriminalitetsproblematikk.