Onsdag lyste Olje- og energidepartementet ut de første konkurransene om havvindområder på norsk kontinentalsokkel: Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord, med søknadsfrist henholdsvis 4. august og 1. september.

"Regjeringens ambisjon er å tildele områder for 30.000 MW havvind innen 2040, det vil si om lag like mye som hele Norges kraftproduksjon i fjor", sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som har store ambisjoner for utbygging av norsk havvind. For de "norske havområdene er fem ganger større enn våre landarealer, og det er mye vind langs kysten vår", som statsministeren sa.

Debatten om utbygging av vindkraft på land i Norge, er intens. Naturlig nok. For det første skal naturen ivaretas. Naturkrisa er like avgjørende for opprettholdelsen av vår sivilisasjon slik vi kjenner den, som klimakrisa.

Les også

Regjeringen lyser ut Norges første havvindområder - her vil de bygge

Det er en viktig demokratiskseier at kommunene har fått avgjørende innflytelse over utbygging i egen natur. Nå handler debatten i stor grad om fordelings- og rettferdighetshensyn: Hvem skal høste av norske naturressurser? Er det norske fellesskapet tjent med et så omfattende utenlandsk eierskap til norsk vindkraft som 67 prosent?

Avdekkingen av uklare utenlandske eierstrukturer som gjør det ytterst vanskelig å vite hvem som tjener penger på norsk natur, har aktualisert spørsmålet om styrket offentlig eierskap. Avdekkingen av at mange av de utenlandske eierne også har tilhold i skatteparadiser, likeså. Spørsmålet er om det offentlige eierskapet til vindkraft bør styrkes slik at det blir mer i tråd med vannkraft-eierskapet. Ett er sikkert: En slik løsning vil utvilsomt styrke vindkraftutbyggingens legitimitet.

Så langt har debatten om utbygging av vindkraft til havs vært betydelig mindre kontroversiell.

Det kan ha sin naturlige årsak i at utbygging av havvind-anlegg har ligget lenger fram i tid, og i at den bokstavelig talt skal foregå lenger fra der hvor folk bor. Det kan også være slik at flere av oss er opptatt av at også fornybar-landet Norge kan trenge mer fornybar energi, dersom det satses like sterkt på ny, grønn industri som det er satset på petroleumsindustrien.

Les også

Ap-lag sier nei til å elektrifisere sokkelen med kraft fra land

Samtidig er det grunn til å tro at debatten om utbygging av havvind og arealbruk til havs også vil tilta i styrke, i tråd med at utbyggingsplanene blir konkrete. Og det blir de altså nå, når områdene er utlyst. Debatten er i gang internt i regjeringa. Sp vil bringe vindkrafta på norsk sokkel til lands i Norge for å bruke den til utviklingen av ny, grønn industri og holde strømprisene nede. Mens Ap vil bygge utenlandskabler (som de kaller hybridkabler) til den norske havvindkrafta.

Ett stridstema blir altså hva havvindkrafta skal brukes til, om den fortrinnsvis skal brukes i Norge – eller gå direkte inn i det europeiske markedet. Hvem som skal tjene på vindkraft fra norsk sokkel, blir et annet.