kronikk

Det er en illusjon å tro at Norge i en global pandemisk krise ville være bedre tjent med å håndtere krisen alene. Kampen mot viruset krever internasjonal dugnadsånd og felles kjøreregler. For Norges del begynner dugnaden i Europa.

Hvis nordmenn vil ha lokalmat også når koronakrisen er over, må de handle nå. Ellers er det mange av oss som forsvinner.

Å innføre betaling for protein-innholdet i bygg vil redusere behovet for å importere proteinrike vekster som soya.

Det er beklagelig og underlig at miljøforvaltningen stritter imot at vi skal ha en opplyst og opplysende samfunnsdebatt.

Mange av våre rettigheter har blitt til varer eller tjenester på et marked med fri flyt.

Nye og gamle gårdsdammer bevarer biologisk mangfold, bremser klimagassutslippene og demper effekter av flom og avrenning.

Matforsyningen i Norge er solid, og vi er selvforsynt på mange matvarer. Det skal vi være takknemlige for og bygge videre på.

Vi trodde sikkerhet dreide seg om jagerfly og militærallianser. Nå ser vi at sikkerhet er robuste produksjonssystemer, god beredskap og tillit mellom mennesker.

Diskusjonen rundt metoden for utregning av metangassutslipp er viktig, men diskusjonen rundt hvordan utslippene skal kuttes er enda viktigere.

EU er langt mer overstatlig for små EU-land – og mer mellomstatlig for store EU-land.