kjekstad i helga

Koronaen vil snu opp ned på mye, og politisk kan krisa gi en new deal, der motkreftene vi i Nationen heier på, får nye og bedre kort på handa.

Når byene bygger allianser for å få mer makt – da kan ikke bygdefolk tro på salig Henrik Ibsens ord om at «den er sterkest som står alene». Da må også de leite etter allierte.

Hvem kan smi distriktsopprøret om fra ord til handling? Hvem kan gi folket tro på at de ikke bare kjemper en kamp som er riktig, viktig og rettferdig – men også en kamp som nytter?

Det gamle ordet «vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er» gjelder definitivt i politikken. Partier som nå spekulerer på å alliere seg med det nye, fristilte Fremskrittspartiet i enkeltsaker, bør huske det.

Vi reiser stadig mer. Hvorfor er det da økt fremmedgjøring som preger forholdet mellom by og land?

Når vi kjører mot stupet på første klasse er det ikke bare populært å trekke i nødbremsen. Men det må til.

Vi bør tenke mer over hvor mange mysterier, tilfeldigheter og heldige sammentreff som skjuler seg bak uttrykk som «naturens gang».

Dagens Sp er en blitt en unik sjanse for distriktsinteresser til å henge sammen i stedet for å bli hengt hver for seg.

Det finnes noen skrekk-kabinetter i norsk historie som vi av og til må tvinge oss til å kikke inn i. Derfor vil jeg i dag starte med en av de sterkeste historiene jeg har lest denne høsten.

Dersom Nav-brukerne ikke var blitt sett ned på, neglisjert og mobbet av folk flest, kunne ikke den store skandalen skjedd.