helgemat

Jeg er redd for at jeg er ett av de mennesker her i landet som i løpet av et år utsettes for mest kulinarisk armod.

I dagligvarebutikken er det tusenvis av ulike varer å velge mellom, men har vi valgfrihet?

Digitalisering blir hausset opp som frelse for landbruket. Det er å begynne i feil ende.

Hvorfor har bonden selv fått så liten plass i Eat-stiftelsens analyse av verdens landbrukspolitikk?

Norge kan selge mat utenlands med et påklistret glansbilde av grasbeiting, havsprøyt og fjellurter. Fortellingen blir ikke sannere av den grunn.

Politikere produserer ideologi i kampen om stemmer. Multinasjonale konserner produserer ideologi i kampen om lommebøkene.

Brie, mozzarella, Babybel og Norvegia. Det er ikke dristighet og utfordrende smaker som preger ungdommens valg av yndlingsost.

Når er naturen en likegyldig kulisse, en falsk idyll, et postkort, naturporno?

Vi kan ikke sende Arnold Schwarzenegger tilbake i tid for å stanse funnene av fossilt brennstoff. Men kanskje vi kan gjøre noe annet.

Noen snakker nedsettende om bønder. Andre snakker ned veganere. I begge tilfeller har jeg lyst til å si: Ikke mobb kameraten min.