Faglig snakka

Koronakrisen og nå Ukrainakrisen har satt globale forsyningskjeder under press. I hvilken grad dette vil gi global matkrise er selvsagt svært vanskelig å si. Ingen næring er så komplisert og uforutsigbar som matproduksjonen.

I skrivende stund er jordbruksforhandlingene inne i en avgjørende fase. Staten har svart på jordbrukets krav på 11,6 mrd. kr med å tilby 8,9 mrd. kr på sammenlignbar basis.

Det ble rapportert om rundt 50.000 laks som rømte fra oppdrettsanlegg i Norge i 2021. Hvorfor er dette et stort problem? Og kan vi spore denne rømte laksen tilbake til anlegget den kom fra?

Strategisk jordvern og fungerende matsystemer er Stortingets ansvar.

12. mars 2020 var innledningen til en ny tid. Ikke bare innførte regjeringer også i alle demokratiske land ekstreme tiltak for å stoppe spredning av korona, men etterspørselsstrukturen i markedet endret seg også fra tjenester til varer.

Skal vi bremse og tåle klimaendringene, må vi stoppe tapet av natur.

Norske bønder generelt er nokså moderat interessert i klima, men forskningen vår viser at klimainteressen betyr mindre for om bøndene gjennomfører ønskede tiltak eller ikke.

Det er urolege tider. Krigen i Ukraina, også kalla kornkammeret i Europa, har kome på toppen av andre kriser og gjeve uro for matforsyninga.

Grøntnæringen i Norge er i vekst. Vi skal spise mer planteprodukter og mindre kjøtt, og i tillegg skal vi øke selvforsyningsgraden i Norge.

Storbyar som inngår byvekstavtalar med stat og fylke, får tilgang til milliardar av kroner dersom dei klarer å stoppe veksten i privatbilbruk. Mange spør seg når turen skal kome til småbyar og tettstader, for også der trengst det sårt tiltak for å få fleire til å ta bussen, sykle eller gå.