EU-tanker

Det har vært, og er, et gode for norsk landbruk å stå utenfor EU.

Når vi snakker om hvilke muligheter handelsavtaler gis oss, så glemmer vi ofte hvilke muligheter handel gir de andre.

Står vi med lua i handa, eller hva?

En del av den tiltagende motstanden mot EU blant enkelte politiske partier i Europa, og her hjemme mot EØS, har sitt utspring i tanken om at EUs prosjekt er å viske ut grenser, innskrenke nasjonal selvråderett og til slutt demontere hele nasjonalstaten. Et slikt EU er ikke å ønske.

Som norske bønder hamnar EU-bøndene i eit krysspress mellom klimakrav og stadig nye importavtaler.

Vi tror at det å tøyle skogbrannene i Amazonas best gjøres gjennom samarbeid, og ikke gjennom boikott.

Det er ikke bare brexit som er på agendaen for den nye EU-kommisjonen: Likestilling, sosial rettferdighet, trygging av de europeiske liberale verdier, europeisk verdiskaping og ikke minst klimakampen.

Men i stedet gir vi fra oss retten til å bestemme.

Også et fullt medlemskap i EU.

Det betyr noe hvem som styrer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Derfor lurer jeg på, hvem representerer deg internasjonalt?