Den årlige rapporten fra NORM-VET som undersøker bruk av antibiotika i Norge, konkluderer med at bruken hos norske husdyr er på det laveste nivået som er registrert noensinne. Bruken av antibiotika har blitt overvåket i 30 år.
– At vi fortsatt har en god situasjon både når det gjelder resistens og forbruk, viser at det gjøres mye godt arbeid på mange nivåer i Norge, sier Torill Moseng, administrerende direktør i Veterinærinstituttet.
Hun peker på dyreeiere, næringsorganisasjoner, veterinærer og myndigheter.
Det er også lite resistens mot antibiotika i Norge.
– Resultatene fra overvåkingen av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat i 2022 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.
Europeisk kjøtt-eksportør: Mener norske forbrukere kan stole på tysk kjøtt
Best i Europa
I 2022 ble det solgt 4623 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, det vil si produksjonsdyr, altså ikke kjæledyr og heller ikke fisk. Det er det laveste siden registreringene startet i 1993.
Norge kommer også best ut i Europa når det kommer til lav bruk av antibiotika. I en tidligere rapport fra EUs myndighet for matsikkerhet så kommer det fram at det kombinerte forbruket i norsk jordbruk og blant fisk er på 3,1 milligram per kilo. Island er nærmest med et forbruk på 4,6 mg/kg.
Store matproduserende land som Tyskland (89,0 mg/kg), Frankrike (68,6 mg/kg) og Spania (230,3 mg/kg) har et langt høyere antibiotikaforbruk i jordbruket. Snittet ligger på 108,3 mg/kg.
Størst forbruk av antibiotika til husdyr finner man i Italia (273,8 mg/kg) og Kypros (423,1 mg/kg).
35.000 dødsfall i året
Mattilsynet ser også positivt på at bruken av antibiotika fortsetter å gå ned.
– Årets rapport bekrefter en trend vi har sett i flere år. Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika i norske dyrehold og effektive tiltak mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, sier Lise Petterson, fungerende administrerende direktør i Mattilsynet.
Regjeringen har tidligere satt et mål om å redusere bruken av antibiotika med 10 prosent i perioden 2013 til 2020, et mål som allerede ble nådd i 2018.
Er kjøtt produsert i et laboratorier farlig? Det skal FN og WHO finne ut
I perioden 2013 til 2022 gikk forbruket ned 30 prosent til storfe, gris, sau, geit og fjørfe.
Ellers i verden er derimot resistens mot antibiotika et stort problem. Ifølge Mattilsynet er dette årsaken til mer enn 35.000 dødsfall årlig bare i EU/EØS-området.
Slik det er nå, er kontakten med land som sliter med antibiotikaresistens den største risikoen og kilden til resistens i Norge. Derfor er det nødvendig å øke bevisstheten om resistensproblematikken blant norske borgere når de reiser utenlands, mener Mattilsynet.
– Men måten vi produserer mat på i Norge, bevisste veterinærer, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene og en næring som tar tak i utfordringen, er alle punkter som gjør det mulig å ha et lavt nivå av resistente bakterier hos dyrene og i maten vår, Petterson.