Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil vi ha mat med glyfosat?

Hvem har bestemt at vi skal ha glyfosat på matbordet og i kroppen? Kampen om verdens mest solgte sprøytemiddel kan ikke reduseres til en debatt om hvilke forskere som tar feil.

Samler underskrifter: Det europeiske borgerinitiativet for forbud mot glyfosat ble lansert i flere EU-land forrige uke, her i Berlin. Foto: Jakob Huber/Campact.

Det er en kamp om hvem som skal bestemme over maten. Debatten om hvilke stoffer som skal ut på åkrene og inn i munnen og magen handler om demokrati, medbestemmelse kontra lobbymakt. Myndige bønder og forbrukere kan ikke la seg diktere av konserner som har sprøytemidler som milliardbutikk.

Konsernene møtte en liten brems i fjor, da EU-organene ikke automatisk forlenget godkjennelsen av glyfosat med nye 15 år. Kombinasjonen av folkelig motstand og ny kunnskap førte til at avgjørelsen ble forskjøvet, deretter ble glyfosat godkjent for bare 18 måneder. I år må EU bestemme seg. Det kommer neppe avgjørende ny kunnskap i løpet av året. Men glyfosat er ute av elfenbeinstårnet og er blitt en del av offentlig debatt. Norge lager vanligvis blåkopi av EU-reglene for sprøytemidler, selv om landbruket ikke omfattes av EØS. Desto større grunn er det til å debattere også hos oss.

Ellers er vi gjerne opptatt av det demokratiske underskuddet i EU. For å bøte litt på mangelen på nærhet til folket har EU opprettet en egen mekanisme, en mulighet til å starte et borgerinitiativ, som blir godkjent etter bestemte regler. Dersom det samles nok underskrifter i et visst antall land, må EU forholde seg til kravene. Glyfosat-kritikerne har satt i gang et slikt Europeisk Borgerinitiativ. Kampanjen for å samle underskrifter ble lansert i flere EU-land forrige uke, etter at initiativet ble offisielt godkjent av EU i januar.

Glyfosat har ingen ting å gjøre i et moderne bondelandbruk, som det ble sagt på pressekonferansen i Berlin. Argumentene er kjent: Glyfosat kan sannsynligvis føre til kreft og til skader på arvestoffet. Indirekte går glyfosat også ut over artsmangfoldet i naturen. Når alt grønt blir drept, mister fugler, sommerfugler og bier maten sin. Det blir en vond sirkel som går ut over bestøvningen og grunnlaget for mat i verden. Glyfosat svekker også meitemarken og belaster grunnvannet.

Når vi får i oss glyfosat, skilles en stor andel ut. Resten fordeles ulikt i kroppen. I bestemte organer er konsentrasjonen ti til hundre ganger høyere enn i blodet, sa toksikolog Peter Clausing på pressekonferansen. Han er medforfatter i en rapport fra Pestizid Aktions-Netzwerk (PAN) og viser til at lever og særlig nyrer er utsatt. Glyfosat kan i enkelte deler av verden være medvirkende til kroniske nyresykdommer. Dødelige forgiftninger arter seg som akutt nyresvikt. I dyreforsøk oppstår svulster i nyrene.

Det er all grunn til å være føre var. Glyfosat dreper planter ved at stoffet trenger inn i plantene og blokkerer et enzym som er avgjørende for stoffskiftet. Det samme enzymet finnes i sopp og i mikroorganismer i jord og i fordøyelsessystemet hos dyr. Så hva gjør glyfosat i menneskets mage-tarm system?

«Hensynet til helsa blant bønder og deres familier nevnes spesielt.»

Annonse

Årlig blir det solgt 800.000 tonn glyfosat i verden. Det er god butikk for agrarkonsernene. For dem vil et forbud være katastrofe. Her som ellers gjelder rådet om å følge pengene: Hvem tjener på glyfosat? Et vanlig argument er at forbud mot glyfosat fører til bruk av enda farligere sprøytemidler. I dag er over 480 ulike typer pesticider tillatt i EU. Borgerinitiativet krever en plan for redusert bruk av sprøytemidler. Hensynet til helsa blant bønder og deres familier nevnes spesielt. Kampanjen ber også om økonomisk og politisk støtte til omlegging til ikke-kjemiske alternativer og om at tilgjengelig kunnskap blir bedre kjent.

Et av kravene er at EUs godkjenningsprosedyre legges om og baseres på åpent tilgjengelige studier og ikke som i dag på hemmelige studier som konsernene selv har fått utført. Når ulike instanser kommer til ulik konklusjon, kommer det av at de lener seg på ulike rapporter. Borgerinitiativet vil også ha slutt på at industrien selv får avgjøre hvilket EU-land som skal foreta den vitenskapelige bedømmingen av studiene.

Noen vil si at det er bare å velge økologisk mat og unngå glyfosat. Så enkelt er det ikke. De som spiser økologisk, får i seg mindre. Men ingen lever i en boble. Glyfosat er så vanlig at vi alle får i oss glyfosat. Sprøytemidler kan ikke reduseres til et spørsmål om privat valgfrihet.

Det er et politisk ansvar å beskytte befolkningen. Borgerinitiativet vil bli en prøvestein på hvem politikerne velger å lytte til.

Neste artikkel

Donald Tusk blir trolig ny leder for de konservative i EU-parlamentet