Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tysk landbruk på billigsalg

Velgerne kan være så kritiske de vil til kjøttindustrien. De stemmer likevel på Merkel fordi det er tryggest, skriver Kari Gåsvatn.

Bønder foran konserninteresser: Protest mot fjørfekonsernet Wiesenhofs planer om utvidelse av et anlegg for å slakte 240 000 kyllinger daglig. Foto: www.wir-haben-es-satt.de

Landbruk er et bi-tema i tysk valgkamp. Det er egentlig litt merkelig, tenker jeg, etter en tv-reportasje om bakterier i kylling: Annenhver prøve av kyllingkjøtt er belastet med resistente bakterier. Årsak: overforbruk av antibiotika, også reserveantibiotika, i landbruket.

Et over fem år gammelt innslag i samme kanal viste akkurat samme resultat: I annenhver kylling-prøve var det MRSA- eller ESBL-bakterier. Slike som forårsaker tusenvis av dødsfall og er et stort problem på sykehus. Bakteriealarmen går gang på gang. Det er som et ritual, hvor alle vet at resistens skyldes masseproduksjon av billigkjøtt i tyske megafjøs, og at det er prisen for å være konkurransedyktig på verdensmarkedet.

Fremste forsvarer for eksportpolitikken er Angela Merkels parti CDU og landbruksminister Christian Schmidt fra søsterpartiet CSU. Schmidt kan tillate seg å framstå som en fjott uten svar når han får spørsmål om antibiotika-resistens på tv. Velgerne kan være så kritiske de vil til kjøttindustrien. De stemmer likevel på Merkel fordi det er tryggest. Og får den eksportorienterte landbruksmodellen på kjøpet.

Schmidt omtales som en gallionsfigur for agrarindustrien. Nylig la han stolt fram en rapport om tysk agrareksport. En tredjedel av landbruksvarene går til andre land. Ministeren var opptatt av verdiskapingen og alle arbeidsplassene eksporten betyr for landsbygda. Det han ikke nevnte, er at det blir stadig færre arbeidsplasser, at antall bruk er mer enn halvert siden 1990, og at mer og mer landbruk blir overtatt av investorer. Stor eksport gjør seg bra på handelsbalansen, men skviser bøndene. I beste fall får de fortsette som produsenter av billige råvarer. Verdiskapingen havner et annet sted. Mange steder vet ikke folk lenger hvem som eier jorda. Arbeidet på jordene utføres ofte av firmaer uten lokal tilknytning. Bygda utarmes både økonomisk og sosialt.

Desto mer gåtefullt er det at mange bønder fortsetter å stemme kristeligdemokratisk og sager av greina de selv sitter på. Noen få store landbruksaktører vokser seg enda større. Fjørfekonsernet Wiesenhof er uten magemål og planlegger å utvide et anlegg utenfor Berlin for å slakte 240 000 kyllinger per dag der. Både bønder, naturvernere, dyrevernere og lokalbefolkning er motstanderne av utvidelsen. De demonstrerte nylig utenfor anlegget og avsluttet med en fest for et annerledes landbruk, en «agrarwende». Arrangør var den samme alliansen av 40-50 organisasjoner som hver januar inviterer til demonstrasjon i Berlins gater mot industrilandbruk.

«Velgerne kan være så kritiske de vil til kjøttindustrien. De stemmer likevel på Merkel fordi det er tryggest.»

Annonse

Alliansen har hatt en valgkampturné Tyskland rundt. Første stoppested var Bayers hovedkontor i Leverkusen for å protestere mot oppkjøpet av Monsanto. Oppkjøpet er ennå ikke godkjent av konkurransemyndighetene. Kritikerne mener fusjonen vil bety at konsernene får enda mer kontroll over såvarene og hele næringskjeden.

I Thüringen plantet alliansen 42 epletrær i protest mot landgrabbing. Investorer som står fjernt fra landbruket, kjøper opp jord over hele Tyskland, aller mest i øst hvor det er mange tidligere kollektivbruk som etter murens fall ble overdratt til spottpris. Eierne kan nå håve inn gevinsten og selge til en pris som ingen bonde kan betale. Mange unge står i kø for å bli bonde, men får ikke tak i jord.

Epletrærne i Allee des Landraubs – «Landran-alleen» - er plantet i utkanten av en eiendom på 2500 hektar i protest mot at jorda er overtatt av et konsern. Det lille bondelaget AbL som var sentral i denne aksjonen, inviterte før valget også til traktorsamtale ved Brandenburger Tor med politikere fra partiene som i dag sitter i Forbundsdagen. CDU og CSU «hadde ingen å sende». Både de Grønne, venstrepartiet de Linke og SPD møtte med politikere som er kritiske til utviklingen i tysk landbruk. Der vi sitter på høyballer midt i Berlin, slår det meg hvor enige de tre partiene er om behovet for omlegging av landbruket: En annen fordeling av subsidiene, støtte til ombygging av fjøs for å få bedre dyrevelferd, mindre press på dyr og bønder, mer satsing på lokale markeder og mindre støtte til investorlandbruk.

Men valgkamp og hverdag er to forskjellige ting. Selv om de tre partiene får flertall i Forbundsdagen, slik de har også i dag, vil de ikke bruke det til å danne regjering. De bærer på for mange ryggsekker av gamle motsetninger på andre områder. Etter valget blir det høyst sannsynlig fortsatt en landbruksminister fra CSU, en som kan være nikkedokke for eksportindustrien og uten svar på spørsmål om resistente bakterier.

Neste artikkel

Overraskende gjennomslag for tysk merkeordning for GMO-frie matvarer