Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Systemet spiser melkebønder

Melk er milliardindustri, en av verdens mest lukrative bransjer.

Kyr: Produserer for en internasjonal milliardindustri. Foto: Colourbox

Hvorfor er det da så mange melkebønder som gir opp, eller kjemper med ryggen mot veggen? Melkebøndene ser en verden i solnedgang, mens melkeindustrien gnir seg i hendene.

Jeg har nettopp sett dokumentarfilmen «Das System Milch». Melkesystemet. Laget av italienske Andreas Pichler. Filmen viser hvordan europeisk melkeindustri erobrer verden mens hundretusener av europeiske melkebønder forsvinner eller strever med å få dekket kostnadene uansett hvor mye de utvider. Melkefabrikker med flere hundre eller tusener av kyr overtar. Da er det ikke lenger snakk om landbruk i et landskap.

Les også: Nytt kjempestort melkebruk i Danmark slått konkurs

Er norsk melkeproduksjon en beskyttet og idyllisk øy i dette vanvittige systemet? Eller er også norsk landbruk i ferd med å bli en del av industrilogikken hvor melk nedvurderes til råvare for næringsmiddelindustrien? Melk har vært et livgivende næringsmiddel gjennom årtusener. Den gjorde at vi overlevde i steinrøysa, de av våre formødre og forfedre som var så heldige at de tålte melk og alt som ble laget av melk. Det har vært en utrolig innovasjon knyttet til sted og den blomstrer i dag i form av lokale oster og andre melkeprodukter.

Melkeindustrien mener noe annet når den snakker om innovasjon. Der gjelder det å finne opp nye produkter for verdensmarkedet. Det er ikke snakk om bruk av melk som ferskvare, men melkepulver hvor innholdsstoffer kan trekkes fra og tilsettes. For å lage babynæring for det fjerne Østen for eksempel, eller det som markedsføres som sunne seniorprodukter. En type pulver for 40 pluss, og en annen for 60 pluss.

Les også: Skog og gras - ja takk

Sunnhet kan selges dyrt til barn og eldre på andre kontinenter, bare budsjettet for markedsføring er stort nok. Tilgang på billig råstoff sikrer marginene. Lageret av melkepulver i Europa er nå på 380.000 tonn. Pulverprosessen er energikrevende, men det gjelds ikke. I klimakrisens tid er det bare kyr på beite som blir gjort til et problem. Selv om det er graset som gjør melka sunn. Kufabrikker uten landskap betyr overskudd av gylle som belaster både naturen og klimaet.

Filmen får godt fram hva som skjer når europeisk melkepulver dumpes i fattige land og utkonkurrerer lokale meierier og melkebønder. Slik dumping bidrar til å drive desperate afrikanere på flukt og gjør at de havner i Libya eller i en båt som kantrer i Middelhavet. For multinasjonal melkeindustri handler det om å være konkurransedyktig.

Det er noen stridbare bønder som ikke godtar det industrielle systemet.

Annonse

Konsernsjefene i både Arla og Friesland Campina snakker åpenhjertig om hvordan de ser verden. Strukturendringer er nødvendig for å henge med på verdensmarkedet. Man må endre seg og vokse for fortsatt å være innovativ. Det er slik det snakkes i strømlinjeformede konsernsentraler i alle bransjer. Hulheten blir bare ekstra synlig når det handler om melk, i hvert fall så lenge vi fortsatt har et bilde i hodet av ei ku på beite.

Les også: Bønder raser over Arlas kutt i melkeprisene

Reklamen spiller fortsatt på dette bildet. I Europa dukker det opp alle mulige varianter av grasmelk, beitemelk, engmelk, bergmelk og Alpemelk. For egen del vil jeg ha kortreist yoghurt framfor berikede seniormelkeprodukter. I kjøleskapet her i Berlin står et beger yoghurt som er laget av «høymelk» fra Bayern. Fra kyr som spiser høy om vinteren og om sommeren gras med over 150 urter. Jeg vet at det stemmer i dette tilfellet, men du må kjenne din bonde og/eller lese det som står med små skrift for å skille ren markedsføring fra ekte vare. Det andre yoghurtbegeret er enda mer kortreist, fra et bondemeieri i Schleswig Holstein, etablert av en bonde som hvert år kjører traktoren sin til Berlin for å demonstrere mot industrilandbruk. Det er noen stridbare bønder som ikke godtar det industrielle systemet. Også i filmen er det en slik bonde, som nyter å se kyrne beite på bruket i Sør-Tyrol og som snakker om å mate mikrobene i jorda.

Les også: Forskere: 17, 5 millioner færre melkebruk i 2025

I Norge kjøper jeg yoghurt fra Røros fordi det da er størst sjanse for at kyrne har spist gras. Burde ikke all norsk melk være basert på gras, som er vårt naturgitte fortrinn? Når får vi ekte norsk høymelk? I den internasjonale konsernlogikken er det produktivt med ei ku som er trimmet til å melke 12.000 liter og mer i året. Men er det slike kyr vi vil ha? I filmen ser vi kyr som er nesten bare jur. Slike kyr er avlet bort fra alt samspill med landskap.

Det internasjonale melkesystemet ødelegger natur og klima, og bidrar til sult fordi det er basert på kyr som spiser åkermat. Systemet spiser melkebønder. Hvem vil berge bøndene og melka?

Les også: I sommer forsvant en svensk melkegård hver dag

Neste artikkel

Cruisenæringa klare til å ta miljøansvar, men treng tid