Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Syke mennesker og syke dyr

Norge skal importere mer kjøtt fra EU. Men vet vi hvordan dyra har hatt det?

Kjøtt i kjøledisken: Hvor kommer det fra? Hvordan har dyra og slakterne hatt det? Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Og hva med lønn og arbeidsforhold for dem som slakter dyra? Mye importkjøtt er tysk, ifølge artikler i Nationen. De siste ukene har alarmen gått på nytt om uholdbare forhold for både slakteriarbeidere og husdyr i Tyskland.

Biffen eller koteletten kan for eksempel være slaktet av kvinnen som legen Florian Kossen forteller om i et protestbrev: Hun kom med et 10 cm kuttsår fra slaktingen. Legen sydde såret og ba henne innstendig om å ta sykemelding. Men nei, hun kunne ikke være syk, for da ville hun miste jobben.

Dårlige arbeidsforhold i slakteriene har vært en gjenganger siden jeg begynte å følge med i debatten om tysk kjøttindustri. Bransjen har lovet bot og bedring for å slippe strengere regler. Peter Kossen, som lenge var prest der storslakteriene ligger tettest, har i mange år engasjert seg sammen med fagbevegelsen for østeuropeiske arbeidere. Hans bror Florian som er lege i samme område, har ikke gått ut offentlig før.

Nå går brødrene ut sammen i et offentlig protestbrev som fikk oppslag i tyske medier. Her kommer de med sterke anklager mot de ansvarlige i kjøttindustrien: «Mennesker blir utnyttet, forbrukt, nedslitt og kassert». Legen Kossen ser det daglig i sin praksis. Arbeiderne kommer med akutte sårskader og kroniske belastningsskader forårsaket av arbeidsforholdene. De har etseskader fra rengjøring, infeksjoner på grunn av dårlige hygieniske forhold, ødelagt ryggsøyle, fysisk og psykisk utmattelse. Boforholdene sammenlignes med rottehull. Ofte pålegges spontan overtid per sms.

Arbeiderne vet at med sykemelding er de ute av jobben. Bemanningsselskap sørger for påfyll av nye østeuropeere fra et enda fattigere land. Ved å bruke underleverandører, kan minstelønna omgås. En avregning viser at en arbeider fikk 45 kroner i timen. De færreste er ansatt. Dermed kan bransjen fraskrive seg ansvaret for det moderne slaveriet. Når myndighetene kommer til varslet kontroll, er alt i orden.

En annen gjenganger i tysk debatt er dyrehelse. Forbrukerorganisasjonen foodwatch innkalte til pressekonferanse denne uka sammen med miljøorganisasjonen Greenpeace og dyrevernorganisasjon Vier Pfoten for å etterlyse et landsomfattende overvåkningsystem for dyrehelse.

Annonse

Det gjelder å presse siste dråpe ut av både folk og dyr for å være konkurrnsedyktig.

Nesten hvert fjerde produkt fra dyr, enten det er egg, melkeprodukter eller kjøtt, kommer fra et sykt dyr. Her dreier det seg ikke om smittsomme sykdommer og resistente bakterier, men om sykdommer som har sammenheng med produksjon og avl. Leddsmerter, beinbrudd, betennelser, tilstander som oppstår fordi dyra har det for trangt, ikke får utfolde seg i samsvar med naturlige behov og er avlet til rask vekst og høy ytelse til randen av hva kroppen tåler.

Det er ikke nødvendigvis farlig for mennesker å spise kjøtt fra et dyr som har levd med store smerter eller egg fra høner som ikke klarer å gå. Men dyret har hatt et smertefullt liv.

Veterinær Matthias Wolfschmidt i foodwatch, som var med på pressekonferansen, skrev for et par år siden boka «Das Schweinesystem». Der beskriver han hele husdyrbransjen som et «svinesystem» hvor foredlingsbedrifter og handelskonserner driver en ruinerende priskamp som gjør dyr syke på grunn av høyt effektivitetspress. Han etterlyste strengere regler, noe som ville bety dyrere kjøtt. Ingen ting har endret seg siden da.

Pressekonferansen knyttet også an til den tyske debatten om kastrering av grisunger. Fra januar 2019 skal det bli lovpålagt med bedøvelse av veterinær. Mektige aktører og deres politiske håndlangere kjemper for utsettelse fordi de mener det blir for dyrt. Norge innførte bedøvelse for 20 år siden.

Dyrevelferd er ikke gratis. Det siste året er det avslørt flere eksempler på dårlig dyrehold også i norske grisebinger. Vi må unngå at Norge havner i et «svinesystem». Samtidig må vi spørre hvordan importkjøttet er produsert. Kommer det fra dyr som er redusert til billig råstoff, fra slakterier hvor arbeiderne behandles som forbruksvare?

Fri flyt av kjøtt påskynder en spiral nedover hvor både mennesker og dyr mister verdi. Det gjelder å presse siste dråpe ut av både folk og dyr, for å presse prisen enda litt ned, det som omtales som å være konkurransedyktig. Men er det slike systemer vi vil ha for matforsyning?

Alternativet er produksjon med respekt for dyr og mennesker. Slikt kjøtt finnes også i Tyskland. Men det er ikke kjøtt fra utegris og beitende storfe som havner i norske kjøledisker.

Neste artikkel

Helsetoppene med alkohol