Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sprekk i fortellingene om glyfosat

Agrarkonsernene har dyrket fortellingen om at bønder står mot aktivister i debatten om sprøytemiddelet glyfosat. Men stemmer det?

Omstridt: Glyfosat, mest kjent under merkenavnet Roundup, er god butikk for produsentene.  Foto: Reed Saxon / AP / NTB scanpix
Omstridt: Glyfosat, mest kjent under merkenavnet Roundup, er god butikk for produsentene. Foto: Reed Saxon / AP / NTB scanpix

Nå kommer det for en dag at Monsanto sannsynligvis har betalt et PR-byrå for å lage det som skulle se ut som bøndenes egen grasrotkampanje for glyfosat, best kjent under merkenavnet Roundup.

Det Dublin-baserte PR-firmaet Red Flag Consulting var hovedaktør i en «frihet for bonden»-kampanje i en rekke europeiske land i forbindelse med agrarkonsernenes søknad om ny godkjennelse av glyfosat i EU. Ifølge flere kilder skal det ha vært Monsanto og andre konserner som sto for finansieringen.

Det er lov å drive PR for et produkt, og høyst forståelig når produktet er milliardbutikk. Men det innbyr ikke til tillit når det skjer ved å kjøre bønder foran seg slik at det skal se ut som en grasrotaksjon blant uavhengige bønder.

Spørsmålet er hvem som er mest aktivist: Er det de som spiller med åpne kort og advarer mot et sprøytemiddel med utgangspunkt i ny kunnskap om mulige skader på naturen og dyrs og menneskers helse? Eller de som driver fordekt lobbyvirksomhet?

En annen vanlig fortelling beskriver glyfosatdebatten som en kamp mellom aktivisme på den ene siden og vitenskap, forskning og kunnskap på den andre siden. Den fortellingen slår nå store sprekker, etter hvert som det strømmer på med ny forskning som sår tvil om glyfosat er så trygt som produsentene vil ha det til.

En ny amerikansk studie fra The University of Texas at Austin viser at glyfosat ødelegger de gode tarmbakteriene hos honningbier, noe som svekker bienes immunsystem. Hittil har det vært vanlig å tro at glyfosat skader insekter bare indirekte, ved å drepe blomster, som er matfatet til bier, humler, sommerfugler og andre pollinatorer. Glyfosat dreper jo planter, slik stoffet skal, ved å blokkere et enzym og stanse plantenes vekst. Mennesker og dyr har ikke dette enzymet.

Annonse

Men enzymet finnes i tarmfloraen til både dyr og mennesker. Den tyske professoren Monika Krüger har undersøkt kyr som plutselig blir syke og dør og pekt på en mulig sammenheng mellom glyfosatholdig (og genmodifisert) soya og mikrolivet i kyrnes mage- og tarmsystem. Teorien får nå støtte i en studie fra det italienske Ramazzini-instituttet. Den viser at rotter som blir fôret med mat med glyfosat, får endret tarmflora. Hos yngre dyr endres muligens også arvestoffet.

Spørsmålet er hvem som er mest aktivist, de som spiller med åpne kort og advarer, eller de som driver fordekt lobbyvirksomhet.

Vitenskapen vil i framtida gi oss nye nøkler til å forstå sykdom. Hvilken rolle spiller kjemiske stoffer for bakteriefloraen og immunforsvaret? Amerikanske studier tyder på at skader påført av kjemiske stoffer kan gå i arv til kommende generasjoner, det som kalles epigenetiske effekter. En annen studie peker på glyfosat som en mulig forklaring på glutenintoleranse. En tredje ny studie kan tyde på at glyfosat og sprøytemiddelet dicamba fører til økt antibiotikaresistens. Også tidligere studier har vist til en slik sammenheng. Og er det en sammenheng mellom bruk av glyfosat og kortere svangerskap, slik en studie kan tyde på?

Vi vet fortsatt for lite, men det er noe som heter å være føre var. Monsanto tapte mot en kreftsyk gartner i USA og er dømt til millionerstatning. Avsløringene i rettssaken viste at det har vært flytende overganger mellom vitenskap, politikk og grådighet. Tusenvis av tilsvarende saker står på vent. Det er ikke lenger vitenskap mot aktivister.

Monsanto-navnet er borte, men glyfosat er fortsatt god butikk for aksjonærene, etter at stoffet med et knapt flertall ble godkjent på nytt i EU for et år siden. Stoffet lander fortsatt i matfatet til både mennesker og dyr, insekter inkludert. For noen er stoffet en dårlig handel. Spørsmålet er om glyfosat er god butikk for bonden.

Produsentene hadde søkt om 15 års godkjenning, men fikk bare fem. Flere land innfører restriksjoner og ser etter exit-skiltet. Andre land – som Norge – venter på EU. Uansett brenner det et blått lys for glyfosat.

En variant av fortellingen om glyfosat går ut på at det er kunnskap mot følelser. Den fortellingen synes å ha slått an også i Norge. Jeg ser stadig artikler hvor folk i landbruket sier noe slikt som at «det er mye følelser der ute», når de får spørsmål om sprøytemidler.

Men det er jo mer kunnskap som gjør at mange nå tråkker på bremsen og tenker seg om. Det er ikke mer følelser, hva nå det måtte være i denne sammenhengen. Også fortellingen om følelser smuldrer opp. Nå er det opp til bøndene selv å skrive nye fortellinger om et landbruk uten glyfosat.

Neste artikkel

Nedgangen i landbruksareal må stoppes