Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauen er kua overlegen

Med all respekt: Kjøttdeig av storfe smaker null og niks.

Dyrevelferd: Dyr som beiter på inn- og utmark er strålende eksempler på både bærekraft og dyrevelferd. Sau og lam lever herrens glade dager i sommerhalvåret. Siden gir de oss kjøtt av gourmetkvalitet i opptil flere sesonger. Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix
Dyrevelferd: Dyr som beiter på inn- og utmark er strålende eksempler på både bærekraft og dyrevelferd. Sau og lam lever herrens glade dager i sommerhalvåret. Siden gir de oss kjøtt av gourmetkvalitet i opptil flere sesonger. Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix

Evig berømmelse kan oppnås på så mange måter. Flere av oss vil for alltid huske Liv Finstad for replikken «sauer er ålreite dyr». Den unge RV-politikeren var satt til å forsvare partiets landbrukspolitikk på TV før kommunevalget i 1983, og hadde åpenbart ikke filla peiling på hvorfor dyret med ull i pelsen var nevnt i partiprogrammet. Svaret var uansett spot on.

Jeg husker også en annen replikk knyttet til sau. Det var min venn Thomas som hjertelig utbrøt «hvorfor spiser vi egentlig noe annet?», etter å ha satt til livs høstens første solide dose pinnekjøtt. Han hadde og har et godt poeng, selv om det får være grenser for ensidig kosthold. Her må jeg legge til at min personlige rekord er pinnekjøtt på middagsbordet hver bidige søndag fra midten av november til et stykke ut på neste sommer. Da var lageret mitt tomt.

Nok om det. Vi har som kjent alle vårt, og det året gikk jeg for en periode grundig lei av salt, tørket og dampet fårekjøtt.

Jeg skriver om sau fordi jeg de siste dagene har blitt solid minnet om dyrets fortreffelighet som mat. Påskenummeret av Mat fra Norge er akkurat ferdig redigert og sendt til trykk, med oppskrifter på «påskelam» fra fem av landets beste kokker. Det de foreslår tilberedt og servert er ganske overbevisende i favør av sau kontra andre dyr vi spiser. Kokkene påpeker at sau og lam smaker godt i seg selv, men at kjøttet er som skapt til å kombineres med krydder og urter.

God smak er selvsagt et argument mer enn godt nok for å spise sau. I tillegg kommer argumenter som bærekraft, dyrevelferd og den uendelige variasjonen dyret har å by på som kulinarisk objekt.

Jeg er meget svak for det tradisjonelle norske saueholdet. Dyrene sendes på utmarksbeite der de både fôrer, krydrer og trimmer seg selv uten all verdens menneskelig innsats de månedene lammene spiser seg slakteferdige. At også rovdyr setter pris på denne forunderlige, ulne gaven er lett å forstå.

Men sau byr også på problemer og utfordringer. Ifølge denne avis ligger det 3400 tonn lam og sau på overskuddslager, samtidig som det vanligvis ikke er så mye som en skarve skank å oppdrive i butikkene. Nå leser jeg at Gilde og Rema gjør noe med det, og deres ferske lammeprodukter (vinterlam) er smakt og absolutt godkjent.

Nationen skriver også at det knapt produseres kjøttdeig av lam og sau. Vi kaster halvparten av alle kuer og okser som slaktes rett i kjøttkverna, men bare 0,5 prosent av sauene. Kan noen begripe hvorfor?

«Vi har som kjent alle vårt, og det året gikk jeg for en periode grundig lei av salt, tørket og dampet fårekjøtt.»

Annonse

Med all respekt: Kjøttdeig av storfe smaker null og niks. Kjøttdeig av lam er smakfullt, aromatisk og har en haug med spennende bruksområder. Kjøttboller, lasagne eller burger? Sauen er kua overlegen. Lamburger er noe helt annet enn hamburger.

Hvis noen ønsker å øke forbruket av lam, at vi skal spise dyret også utenfor de tradisjonelle sesongene, er kjøttdeig et godt virkemiddel. Det lages ufattelig mange hverdagsmiddager her i landet med kjøttdeig som basis.

Gi forbrukerne et alternativ, og gi dem ikke minst inspirasjon og opplæring! Det burde være overkommelig å forklare nordmenn at også kjøttdeig fra sau faktisk har den samme fabelaktige smaken som de er vant til fra koteletter og lår.

Det er forståelig at lam og sau forbindes med får i kål, pinnekjøtt og det tradisjonelle påskelammet. Pluss selvsagt spesialiteter som smalahove og fåreballer, alt etter hva de lokale skikkene tilsier. Vi er tradisjonelle i matveien her i landet. Oppsiktsvekkende mange nordmenn spiser sin uttalte livrett bare én eneste gang i løpet av et år. Vi er noen raringer også der.

Mens jeg venter på påsken (og deretter grillsesongen), sitter jeg her og blar i en kokebok som er så gammel at folk som Arne Brimi, Lars Barmen, Bent Stiansen og Harald Osa fortsatt var unge, kjekke og på kokkelandslaget. Jeg leser om sodd, innbakt filet, stekt bog, surmelksmarinert lår, ovnsstekt nakke med hvitløk, frikassé med urtesmak, soppfarsert lammerull og sprøstekt lammeside med basilikumsmør.

Det er nesten ikke til å holde ut for en sulten sjel, og et solid argument for å få tømt disse fryselagrene så fort som mulig.

Ålreit er bare fornavnet!

Neste artikkel

Hold ut, ekspertene mener prissjokket på mat går over