Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myten om klimasmart landbruk

Hva er klimasmart landbruk? De fleste tenker på teknologi, eller avl i et laboratorium.

Klimasmart jord: Jord under beiteland kan lagre opptil 50 prosent mer karbon enn jorda i skogen, ifølge studien til Andrea Beste og Anita Idel. Foto: Voy / Mostphotos
Klimasmart jord: Jord under beiteland kan lagre opptil 50 prosent mer karbon enn jorda i skogen, ifølge studien til Andrea Beste og Anita Idel. Foto: Voy / Mostphotos

Et typisk eksempel er landbruksminister Bård Hoksrud som (ifølge Nationen) mener norsk landbruksteknologi vil gi viktige bidrag både til norsk selvforsyning og global matsikkerhet. Det gjelder bare, som han sier, å ta de riktige grepene fra «tegnebordet til åkeren».

Hvorfor ikke omvendt, fra åkeren til tegnebordet? Dessverre tenker aktører flest innen landbruket like snevert som ministeren. Selv de som burde vite at det er jorda som er grunnlaget for mat på kloden.

De snakker ikke om at jord, planter og dyr er klimasmarte fra naturens side. Synes de landskap og dyr blir for puslete? At det må være noe som koster penger, eller som noen kan investere i og tjene penger på.

Mange tjener penger på dingser i åkeren og dyr som gumler kraftfôr. Hvem tjener på at kyr spiser gras slik de er skapt til? Nettopp. Bønder burde være mye mer kritiske når det er snakk om klimasmart landbruk. De ville få god hjelp av en ny studie skrevet av to tyske eksperter på matjord og beiting, Andrea Beste og Anita Idel. De to tar punkt for punkt et oppgjør med teknologitroen i landbruket, viser hvordan den virker mot sin hensikt og gjør økosystemene vi skal få maten fra, mer sårbare for klimaendringer.

Studien «Vom Mythos der Klimasmarten Landwirtschaft» er laget på oppdrag av EU-parlamentariker Martin Häusling, som er landbrukskoordinator for De Grønne der. Det er altså noen som forstår at det ikke er digitalisering og big data som er svaret på klimakrisen, og at det ikke er kua som er den store klimasynderen.

Beste og Idel forklarer hvordan forskning ofte blir misvisende. Kua plasseres i et isolert og kontrollert klimakammer hvor det er lett å måle metanutslipp per liter melk, og konkludere med at ei høytytende ku som står inne og spiser kraftfôr, er mest klimavennlig. I slike regnestykker er ikke den energikrevende produksjon av kraftfôr med og heller ikke utslippene fra gjødsel- og sprøytemiddelproduksjon.

Hvem tjener på at kyr spiser gras slik de er skapt til?

Regnestykkene tar heller ikke med binding av karbon. Jorda under beiteland antas å kunne lagre opp til 50 prosent mer karbon enn jorda i skogen. Det forutsetter driftsmåter som legger til rette for humusbygging.

Annonse

Bruk av kunstgjødsel og sprøyemidler bidrar til at det biologiske mangfoldet i jorda minsker. Evna til å lagre karbon blir mindre og dermed muligheten til å takle følgene av klimaendringer som ekstremregn og tørke. Med mindre humus, mindre biologisk mangfold i jorda, minsker evna både til å ta opp, lagre og rense vann. Areal som drives økologisk, kan ta opp og binde i gjennomsnitt dobbelt så mye vann som areal som drives konvensjonelt.

På papiret høres det fint med presisjonslandbruk, men ofte fører det til «presis mangelernæring», som det heter i studien. Samplanting går dårlig med presisjonslandbruk. Klimasmart landbruk, slik begrepet brukes i dag, gjør landbruket dårligere rustet til å møte klimaendringene.

Å henge ut drøvtyggere er utslag av en teknologisk tenkemåte som ikke tar hensyn til at samspillet mellom dyr og landskap er utviklet gjennom tusenvis av år og har bygd opp verdens mest fruktbare jord. Dyr som kan omgjøre gras til mat, tar ikke maten fra mennesker. Gris og kylling derimot, med dagens vanlige dyrehold, konkurrerer om menneskematen.

Gras er fleksibelt. Noen sorter vokser bra i tørke, mens andre tåler mye regn. Det vokser gras også der det ikke vokser trær. Graset vokser etter at trærne har mistet løvet. Mye areal i verden egner seg bare til beite. Det kalles marginalt areal, men gir store folkegrupper næringsrik mat.

Livsgrunnlaget for 800 millioner til en milliard mennesker på kloden er basert på dyr på beite. Klimadebatten handler ikke om å være for eller mot kjøtt, men om system

Det er ikke mer teknologi som trengs for å berge maten og landbruket, men mer robuste systemer som bygger på kunnskapen om jord og om samspillet mellom landskap og beitedyr. Matplanter blir mer robuste når de bygger på gamle sorter og tradisjonell avl enn genteknologi. Kunnskapen finnes og det er oppløftende at den også får innpass i politiske organer som EU-parlamentet.

Hvem tar kunnskapen inn i Stortinget? Robuste landbrukssystemer kan berge både klimaet, norsk selvforsyning og global matsikkerhet. Det hjelper ikke at ministre roper på flere investorer dersom jorda ikke får gjøre klimajobben. Teknologien må tilpasses naturen og ikke omvendt.

Kari Gåsvatn skriver fast i Nationens spalte Helgemat. Du kan lese flere artikler av Gåsvatn her.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

2021 - et viktig år for internasjonal landbrukspolitikk