Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Monsanto forsvinner – Roundup består

De som surfer litt på kjemigiganten Bayers hjemmesider, kan begynne å tro de er havnet i blåklokkevikua eller hos en forening til bienes bevarelse.

Bayer sluker Monsanto: Og er redd for at Monsantos frynsete rykte følger med. Foto: Martin MeissnerAP Photo/NTB scanpix

Fargerike blomster, sommerfugler, brunbarkede bønder i vakre landskap, i Europa eller den tredje verden. Bayer framstår nærmest som en utviklings- eller miljøorganisasjon, som har som misjon å skaffe verden nok mat og være bøndenes beste hjelper.

Det gjemmes nesten bort at Bayer driver butikk og at et hovedprodukt er sprøytemidler. Kjemi er upopulært. Bier, blomsterenger og bønder er trendy. Reklamebudskap blir tilpasset tidsånden.

Tyske Bayer har nettopp slukt amerikanske Monsanto, selve symbolet på giftlandbruk og sentralisert makt over såvarer. Navnet Monsanto forsvinner fra det agrare kartet, men aksjonærene følger med og er dels de samme og produktene er de samme. Monsantos oppfinnelse Roundup blir fortsatt hyllevare. I USA står søksmålene mot Monsanto i kø fra folk som mener de har fått kreft av sprøytemidlet. Monsanto er også beryktet for å fikse på forskning som kunne slå negativt ut for konsernets salgstall. Bøndenes avhengighet av konsernet har ofte vært tema, likedan rettsforfølgelse av bønder som uforskyldt har fått patentert (og genmodifisert) såvare inn i egen åker fra naboens eiendom.

Bayer framstår som bondens og biens beste venn, men forretningsideen er den samme.

Selv om Bayer i tillegg til medisiner har markedsført samme typer produkter som Monsanto, har konsernet hittil vært mindre utsatt for internasjonal kritikk. Risikoen for Bayer nå er at Monsantos frynsete rykte følger med på oppkjøpet. Derfor har toppsjefen Werner Baumann satt i gang en sjarmoffensiv og framstår som bondens beste venn. Avlingene skal bli større og de digitale dingsene mer treffsikre. Samtidig som biene og blomstene skal berges.

Bøndene burde glede seg. Hvorfor er de da så kritiske? Bernd Schmitz for eksempel, melkebonde, åkerbonde og leder i det tyske bondelaget AbL i Nordrhein-Westfalen: «Bayer betaler hundretusener for en reklamekampanje som skal lure oss til å tro at de står på bøndenes og bienes side. Men det er grunnleggende i strid med Bayers forretningsmodell». (Euractiv).

Annonse

EU har nettopp forbudt flere typer neonikotinoider, fordi slike neoniks som de også kalles, mistenkes for å være sterkt medvirkede til biedøden. Neoniks som har vært brukt til beising av såvarer, blir forbudt å bruke utendørs (men ikke i veksthus). Bayer vil prøve å få forbudet omgjort. Butikken og aksjonærene er likevel viktigere enn biene.

Bonden Schmidt: «Bayer og Monsanto har milliardprofitt på neonikotinoider, glyfosat og genteknikk. Vi bønder og honningprodusenter satser på konsernfri såvarer og et grønnere landbruk. Det går ikke med Bayer-Monsanto."

I Norge har det vært lite kritikk av fusjonen Bayer – Monsanto, også blant dem som ellers er kritisk til matmakt på få hender. Kjedemakta i dagligvarehandelen får langt mer oppmerksomhet. Det blir ofte oversett at det er en industriell verdikjede på begge sider av gardsbruket, det er både input og avtager. Det er verdikjeder hvor det er veldig mye penger å tjene, i kontrast til bondens kamp for å overleve økonomisk. Aksjonærene i Bayer kan la pengene arbeide for seg, mens bonden arbeider med nevene i åker og i fjøs.

Men nå skal arbeid i jordbruket bli lettere, takket være Bayer, som utvikler smarte maskiner og dingser som gjør jobben. Konserner som lever av å selge såvarer, gjødsel og sprøytemidler kappes om å selge High Tech til de samme kundene. Teknologien kan gjøre jobben lettere og i mange tilfelle sikkert redusere bruken av sprøytemidler.

Men skal Bayer som tjener penger på pesticider, avgjøre hvor mye som skal brukes? Bonden gir fra seg enda mer innflytelse og blir prisgitt på enda et område. Det teknologisk smarte landbruket er ikke gratis. Det koster både penger og data. Konsernene får mulighet for kontroll ned til minste strå og spire.

Både landbruk og forbruk blir totalovervåket. De mange fusjonene av agrarkonserner de siste årene blir ofte forklart som et ledd i det å sikre makt over bonden data, på samme måte som dagligvarekjeder sikrer seg makt over forbrukernes data. Når Google og Amazon kjøper seg inn i dagligvarekjeder, er det heller ikke et håndslag til bonden. Hva mener Datatilsynet om presisjonslandbruk? Skal vi tro på fortellingen om at store konserner vil vårt beste med all informasjonen de samler?

Mange ønsker seg blomsterengene tilbake og et naturnært landbruk. Bayer er like lite som Monsanto en garantist for det, tross flotte reklamebilder.

Neste artikkel

Fleire bønder seier økonomien har gått i feil retning