Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kosebilder med humlekasser

Nå skal biene berges igjen. Det er omtrent som når politikerne reiser rundt og hilser på gamle rett før et valg.

Fine bilder: Men blir norske landskap mer humlevennlige av Elvestuens og Dales strategi? Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Politikerne vet at de gamle ikke stiller dem til ansvar i neste runde, men det blir fine fotomotiv. Slik er det også når ministre stiller opp foran barnas humlekasser.

Landskapene blir ikke mer pollinator-vennlige, like lite som omsorgen blir mer menneskevennlig. Hvor mange truede arter er utdødd før neste valg? Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (FrP) sier (ifølge Nationen/NTB): «Alle som forvalter et areal, kan gjøre forholdene bedre for humler, bier og andre insekter, enten det er bønder, de som steller med parkene eller hageeiere.»

Det har han rett i. Vi får ikke hager og landskap tilpasset pollinatorer som sommerfugler, humler og andre villbier uten at bønder og folk flest deltar. Alle må bidra for å hindre utryddelse av skapningene som er avgjørende for at vi får mat på bordet. Men hva betyr det i praksis? En nasjonal pollenstrategi høres omtrent like spennende som strukturtilpasningsstrategi. Det angår oss ikke.

Prisen for landskap med insekter må være inkludert i maten.

I de fleste nærmiljøer kan alle se at utviklingen går feil vei. Frodige hager fulle av gamle stauder i blomstrende villnis blir erstattet med plen eller betongørken med en tujahekk rundt, og uten så mye som et eneste lite mellommåltid for en omstreifende, utsultet humle. Små gardsbruk med insekttilpasset drift blir nedlagt og gror igjen. Hva vil Dale og miljøminister Ole Elvestuen (V) gjøre med det?

En tysk professor i fuglekunnskap, Peter Berthold, ble i vår spurt hva han mener om tyske hager. Svar: «Over 90 prosent er psykopathager med nedhøvlet psykopatplen. Det er en frekkhet å misbruke et stykke land gitt av Gud på denne måten.» (chrismon).

Annonse

Dersom han var keiser, sier Berthold, så ville han utstede et dekret om at enhver som ikke planter på en bestemt måte fra 1. januar 2019, skal bli fratatt hagen. Andre skulle da få overta hagen, flyktninger for eksempel som dyrker grønnsaker, plommer og epler, sier han. Noe for Dales og Elvestuens ulne tiltaksplan? Med å foreslå et «felles pollinatorforum», blir folk flest koblet fra med et gjesp.

Statsrådene ønsker seg mer kunnskap, men vi vet mye om hvilke landskap pollinatorer trenger i byer, tettsteder og bygder. Blomstrende parker er ikke nok. Hagene må bli mindre sterile og ørkenaktige. Vi gleder oss over fine blomster, men blomstene er ikke skapt for at vi skal beundre dem, men for å trekke til seg insekter som sprer pollen. Skjønnhet og duft for mennesker er en bonus.

Selv maten er bonus, fra trær og planter som har som mål i livet å produsere frukt og frø. Vi mennesker er de mest sårbare og utsatte i landskapenes økosystem og gjør klokt i ikke å ødelegge mer enn vi har gjort. Dersom Elvestuen mener alvor med pollinatorene, ut over kosebilder med bier, må han kjempe for landbruk med beitelandskap og sørge for at de ikke blir nedgrodd på grunn av ulveplagen. Begge statsrådene må kjempe for landbruk uten sprøytemidler som dreper insekter og/eller legger insektenes matfat dødt.

Åtte departementer er involvert i pollinatorstrategien. Men hvem av dem vil fortelle barna som nå stolt viser fram humlekassene: Bare vent til dere blir litt eldre, så vil dere forstå at verden ikke er et summende humlelandskap. Landbruk som skal bli konkurransedyktig og tilpasses verdensmarkedet, ikke tar hensyn til humler.

Dersom vi vil ha humler og andre pollinatorer, må vi betale for den maten som gir oss humlevennlige landskap. Prisen for landskap med artsmangfold må være inkludert i maten. Ikke noe som det skal ryddes opp i etterpå ved hjelp av skattepenger og utvalgte kulturlandskap.

Når insektene blir borte, finner heller ikke fuglene mat. Professor Berthold mener at mange lokale biotoper hvor folk flest blir involvert, er langt bedre for bevaring av artsmangfoldet enn klassiske naturreservat. Han ønsker seg en folkebevegelse hvor hver av landets 11.000 politiske kretser har minst en biotop å ta vare på. En ide også for Norge? Dersom hver grend og hver bydel fikk ansvar for å ta vare på et økosystem, kunne vi få en ny tilnærming både til ulve- og vernedebatten.

Hvert lille areal kan fylles av planter som er tilpasset lokale insekters anatomi. Akeleiene blomstret av altfor fort i år. Frøene står og modner. Jeg får en ide: Samle frøene og strø dem langs veikantene i nabolaget, slik at de kan produsere insektmat neste år.

Neste artikkel

Cruisenæringa klare til å ta miljøansvar, men treng tid