Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: Safran for en bedre verden

Hva ville skje dersom spillereglene for verdenshandelen ble endret etter kriteriene for en økonomi til fellesskapets beste?

Krevende: Å sanke krydder fra den lille krokusplanten er krevende håndarbeid. For å få en kilo safran trengs det 200.000 blomster. Foto: Colourbox

Jeg har kjøpt et gram safran, verdens dyreste krydder. Det røde gull i et lite glass. Fra gammelt av regnet som toppen av luksus. Jeg vet ikke riktig når jeg skal bruke et så eksklusivt krydder. Men gleder meg over at handel med et landbruksprodukt over landegrenser kan foregå på andre måter enn den brutal, utbyttende hvor prisen på råvarer presses ned.

På samme formiddag i Berlin møtte jeg flere eksempler på at næringsliv og handel kan være basert på andre kriterier enn ren profitt. Samfunnsansvar kan være konkret, det gode liv kan uttrykkes i en revisjonsrapport. Slikt er motvekt mot maset om å bli konkurransedyktig for enhver pris og overkjøre fellesskapets interesser for å vokse. En bunnlinje med flere indikatorer enn de rent økonomiske kan til og med sertifiseres.

Men først til safranen som importeres av den lille Berlin-bedriften Conflictfood. Grunnlagt av Salem El-Mogaddedi og Gernot Würtenberger, som kommer fra henholdsvis mote- og markedsføring og arkitektur og byplanlegging.

Jeg hadde møtt dem på en matfestival og visste at de importerer landbruksprodukter som te, krydder og slikt som ikke gror hos oss, fra konfliktområder som ellers er utestengt fra all handel. Et kornprodukt fra Palestina. Te fra en etnisk minoritet i Myanmar.

Safranen kommer fra Afghanistan, hvor det viktigste eksportproduktet ellers er opium, som er profitt for krigsherrer og internasjonal mafia. Pakningen fra Conflictfood sto der foran meg i en butikk som selger bærekraftige og rettferdige varer. Sammen med det lille glasset fulgte det informasjon. Safranen dyrkes av et kvinnekollektiv, på et areal hvor det før ble dyrket opium.

Å sanke krydder fra den lille krokusplanten er krevende håndarbeid. For å få en kilo safran trengs det 200.000 blomster. Kvinnene tjener penger. En av dem forteller at hun nå har råd til å sende sine to barn på skolen. Importen er ikke veldedighet, men det er ingen dyre mellomledd. Noe av inntekten investeres i et utdanningsprosjekt i Afghanistan.

Samme formiddag var jeg på en pressekonferanse i Berlin, om Gemeinwohl-Ökonomie. Et sertifiseringssystem som måler hvor godt økonomien bidrar til fellesskapets beste. Grunnlagt av den østerrikske økonomen Christian Felber for sju år siden. Economy for the Common Good. Over 2000 bedrifter, kommuner og organisasjoner i Europa er sertifisert.

Pressen var invitert av tyske Greenpeace i anledning av at de som første store miljøorganisasjon har latt seg sertifisere. Som eksempler på andre bedrifter deltok Vaude, som lager sportsklær, og sparebanken Sparda, som har vært GWÖ-bedrift i flere år. Selv en bank kan ha en bunnlinje som består av mer enn tall og arbeide etter sosiale, økologiske og etiske kriterier.

Det går an å endre de økonomiske spillereglene og plassere flere kriterier på bunnlinja.

Annonse

Kanskje er det nettopp slike banker som greier seg best. De som legger vekt på etiske investeringene til fellesskapets beste, at energien er fornybar, at leveringskjeden er miljøvennlig og at menneskeverdet blir ivaretatt på arbeidsplassen. Konkret og punktvis.

Forretningslivet må ikke være brutalt. Det er sikkert også norske bedrifter som kunne bli sertifisert etter Gemeinwohl-kriterier. Jeg googler at Felber skal ha holdt foredrag ved Rørosmeieriet.

Mange ser at dagens rådende økonomiske praksis er uforenlig med verdier vi ellers bekjenner oss til. Straks noen prøver å foreslå endringer, blir de møtt med at det ikke nytter, som om det er naturlover vi har å gjøre med. Det blir tatt for gitt at alle vil karre mest mulig materiell velstand til seg selv. Gjerrighet og grådighet blir belønnet.

Men vi er ikke tvunget til å forholde oss egoistisk, som Christian Felber nylig sa til tysk radio. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at mennesket er egoistisk og konkurranseorientert, slik økonomene hevder, sier han.

Systemet som han og hans medarbeidere har laget, går ut på å belønne evnen til empati og raushet i stedet for menneskelig svakhet. Når spillereglene endres, blir effekten også annerledes. Verdens handelsorganisasjon, WTO, mislyktes på ministermøtet i Argentina på grunn av sin egen konstruksjon, fordi den indre logikken bygger på konkurranse, skriver tyske Attac.

Hva ville skje dersom spillereglene for verdenshandelen ble endret etter kriteriene for en økonomi til fellesskapets beste? Det er en slik økonomi Conflictfood praktiserer. Og tusenvis av andre bedrifter verden rundt, først og fremst mindre virksomheter. Det er på tide å lære av dem. Safran er mer enn krydder, den bidrar også til å bygge fred.

Neste artikkel

Tredobla avlinga med klimatilpassing