Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat

Dersom insektene er utryddet og meitemarken og småkrypene er borte fra matjorda, hva skal vi da med en nedkjølt klode?

Fruktbar jord: Vi kan begynne med å bruke naturens egen evne til karbonfangst. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Fruktbar jord: Vi kan begynne med å bruke naturens egen evne til karbonfangst. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Mange synes å tenke at klimaproblemene må løses først, før vi går løs på alt det andre. Det er sektortenkning og tap-tap. Dersom grunnlaget for å dyrke mat er blitt borte i mellomtida, sitter vi der med togradersmålet, uten noe å leve av.

Nesten alle vil gjøre noe med klimaet, men nesten ingen vil gjøre noe med årsaken til oppvarmingen. Statoil vil ha rollen som «dirigent» og fange karbon på havbunnen under Nordsjøen. Det vil koste milliarder, og de skal helst komme fra skattebetalerne. Altfor mange går og venter på det store sesam-sesam som kan trylle bort klimagassene. Det er lett å få gjennomslag for alle prosjekter som er spektakulære, fiffige og såkalt smarte. Hittil har ingen dyr månelanding i betydningen karbonfangst lyktes.

Derimot lykkes den daglige månelandingen på jorder, beiter og i skoglandskap rundt i verden. Jord lagrer karbon bedre enn noen teknisk innretning, samtidig som jorda blir mer fruktbar og gir oss mat. Karbon på rett sted er vinn-vinn, ifølge professor Dag Jørund Lønnings «Jordboka». Hans budskap er at vi må «læra av det urgamle klimasamspelet, der skogen, graset og molda effektivt både hentar ned og bitt karbon». Fra å være den store, stygge ulven i klimadebatten, kan landbruket bli planetens redning, skriver han.

Det finnes gryende forskning på karbonlagring i landbruket også i Norge. Hittil gjenspeiles det ikke i debatten. Mange vil heller ha landbruket som hoggestabbe enn å se løsningene der. Internasjonalt er det mye forskning og praksis som viser jordas sensasjonelle evne til å lagre karbon dersom vi legger til rett for det. Lønning går til Berkeley, som var først med å påvise klimapotensialet i jord. Tilføring av mindre mengder kompost økte sterkt evna til å ta opp karbon, mye mer enn utslippene fra samme areal.

Rodale Institute er kommet fram til at dersom slikt regenerativt landbruk innføres på verdens jordbruksareal, vil utslippene gå ned med 40 prosent. Dersom regenerative teknikker blir innført på beiteområder i tillegg, vil utslippene gå ned 71 prosent. Ved Institute for Sustainable Agricultural Research, New Mexico State University, har Kristin Ohlson funnet ut at bruk av alle jordoppbyggende teknikker samtidig, på bare 15 prosent av verdens landbruksareal, er nok til å fange alle menneskelige CO2-utslipp.

Jord lagrer karbon bedre enn noen teknisk innretning, samtidig som jorda blir mer fruktbar og gir oss mat.

Annonse

Statoil kan gå hjem og legge seg. Enkeltresultat fra slik forskning kan sikkert diskuteres. Vi må vite mer. Men det er ikke nødvendig å vente på en fasit. Å bygge opp igjen matjorda og sende drøvtyggerne på beite er uansett smart. Selv om det ikke fantes noen menneskeskapt klimaendring, ville verden vinne på økt fruktbarhet i jorda og dermed økt matsikkerhet. Lønning foreslår at tilskudd til bonden blir gradert etter karbonfangst.

Politikerne vil sannsynligvis heller satse på Statoils løsning. Regenerativt landbruk passer ikke inn i den landbruksmodellen politikere flest fortsatt tror vi må ha, fordi det er den modellen den økonomiske eliten og det agro-industrielle kompleks vil ha. Det er en elite som tjener på kjemi, kunstgjødsel, stadig større enheter og frakt av fôr og mat mellom kontinenter. Landbruk er viktig i moderne handelsavtaler, men ikke bonden, jorda, insektene og økosystemene.

Lønning skriver om vårt kjemiske angrep på molda. Det mikrobiologiske mangfoldet blir hemmet av kunstgjødsel og sprøytemidler. Småkrypene i jorda får ikke gjort jobben sin med å fange og lagre karbon. De trenger mat i form av organisk materiale. Sunn jord er full av liv. Også insekter trenger mat for å gjøre jobben som bestøver av matplanter. I høst gikk alarmen om insektdød. En hovedforklaring er matmangel, fordi driftsformene i landbruket er endret. Beitene forsvinner og åkrene blir sterile monokulturer. Det er ikke rovdyra som representerer det verdifulle biologiske mangfoldet, men insekter og mikrolivet i jorda.

Nøkkelen til både karbonlagring og fortsatt matdyrking ligger i mangfoldet. En klimakamp som ikke inkluderer økosystemene, vil mislykkes. Skulle den likevel lykkes, ville vi sitte igjen med en nedkjølt klode uten liv: Vi berget klimaet, hurra, men vi har ikke lenger noe sted å dyrke mat. Klima er ikke et isolert problem og landbruk er ingen isolert næring. Fordelen med å bruke naturens egen evne til karbonfangst, er at vi kan begynne med det samme, uten å vente på Bonn og Paris.

Neste artikkel

Landbruket spilte en viktig rolle i Norges nei til EF