Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: Er GMO farlig for helsa?

Hvorfor er det så mye frykt, og så mange angstbiterske holdninger og forsøk på å skremme til taushet når noen vil vite mer eller kommer på sporet av ny kunnskap?

GMO: USA er verdens største produsent av mais. Størstedelen av maisen, hele 90 prosent, er genmodifisert. Foto: Colourbox

Den amerikanske journalisten Caitlin Shetterly var syk i årevis med uforklarlige symptomer som sterke hode- og leddsmerter, kvalme, ekstrem trøtthet og hudutslett. Hun gikk fra lege til lege og prøvde alle mulige terapier, men ingen ting hjalp.

Hun fikk sitt første barn i denne tida. Også den lille sønnen fikk de samme symptomene. Til slutt kom hun til en ekspert på allergi og immunologi som mente hun kanskje var allergisk mot genmanipulert mais.

Å kutte ut GMO-mais er lettere sagt enn gjort i USA. Shetterly oppdaget at den finnes over alt, ikke bare i all ferdigmat, men også i bakepulver, teposer, vitaminpreparater, tannkrem, kondomer og oppvaskmiddel. Og i alle slags innpakninger og engangsbeger.

Også i økologisk babymat som selges som GMO-fri, er det tillatt med GMO i konserveringsstoff. Hele ernæringen og livsstilen måtte legges om i den lille familien. De leide hus med hage for å dyrke egne grønnsaker, begynte å handle på bondens marked, sporet opp bønder som fôret dyra med noe annet enn genmanipulert mais.

Symptomene forsvant, både hos Shetterly og sønnen. Hun skrev om det hun hadde opplevd i amerikanske Elle, og fikk GMO-industrien på nakken. Nå var journalistens nysgjerrighet for alvor vekket: Hva skjer med maten? Er mennesker blitt forsøksdyr i et stort eksperiment?

Shetterly begynte å grave, snakket med bønder, forskere, lobbyister og aktivister, først i USA og så i Europa. Boka «Modified. GMOs and the Threat to Our Food, Our Land, Our Future» kom i fjor. Jeg har lest den tyske oversettelsen «Genbombe» som kom i sommer.

For egen del har jeg vært skeptisk til GMO-vekster fordi de kan forstyrre den finstemte balansen i naturen og fordi de er et maktmiddel mot en lokalt orientert landbruksstruktur. Helserisikoen har vært mer i bakgrunnen.

GMO skal jo være helt ufarlig for mennesker. Folk blir ikke syke. Mange som kontakter Shetterly er likevel blitt syke, men blir som henne avfeid med at det sikkert er «noe psykisk». De færreste er journalister som har som yrke å grave videre og ikke slå seg til ro med et svar.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet foreslår å myke opp GMO-regelverket

Shetterly tar leseren med på en spennende reise. Ved kjente universiteter dukker det opp ukjente studier og ødelagte forskningskarrierer. Ignacio Chapela er kjent også for et europeisk publikum. Det er slående hvor lite som er undersøkt og hvor lite som finnes av uavhengig forskning. GMO blir framstilt som et nyttig hjelpemiddel.

«Hennes leting etter svar på hvorfor GMO overalt har sneket seg inn i maten vår, blir også et oppgjør med en udemokratisk landbrukspolitikk».

Annonse

Hvorfor er det da så mye frykt og så mange angstbiterske holdninger og forsøk på å skremme til taushet når noen vil vite mer eller kommer på sporet av ny kunnskap?

GMO-planter som i dag har praktisk betydning i landbruket har enten gift innebygd i seg eller de er konstruert for å tåle sprøyting med glyfosat og andre midler. Det ble lovet mindre sprøyting med GMO-planter. I praksis brukes det mer. Monokulturer er sårbare for angrep. Ugras og skadeinsekter utvikler resistens.

Kunnskapen øker nå om hvordan et stoff som glyfosat påvirker både helsa og miljøet, særlig mikrolivet i tarmen og i jorda. Forfatteren er ikke sikker på hvor den største faren ligger. Er det kanskje i giften som er innebygd i planten eller som den er laget for å tåle?

Problemet er at vi vet for lite. Det dyrkes GMO på 90 prosent av maisarealet i USA. I EU dyrkes det minimalt, på grunn av sterk motstand i befolkningen. Men importert dyrefôr i EU består for en stor del av GMO-planter. Shetterly forteller historien om hvordan handelspolitisk hestehandel gjorde det mulig. Det er konsernenes lobbyister og ikke demokratiske prosesser som har åpnet for GMO, på begge siden av Atlanteren.

USA hadde etter andre verdenskrig, ifølge Shetterlys framstilling, en dobbeltstrategi som gikk ut på både å bekjempe kommunismen og styre matproduksjonen i verden. Den grønne revolusjonen var ikke en revolusjon nedenfra, men en massiv industrialisering, som ikke har greid å avskaffe sulten i verden.

Shetterlys leting etter svar på hvorfor GMO overalt har sneket seg inn i maten vår, blir også et oppgjør med en udemokratisk landbrukspolitikk.

LES OGSÅ: Når genforskere får munnkurv

Bonden Zach Hunnicut på prærien, en av informantene i boka, er fornøyd med GMO fordi han slipper pløying og arbeidskrevende vekstskifte. Han er lei av kritikk utenfra når han står på døgnet rundt for å dyrke mat for folk. Problemet er at det dyrkes altfor mye mais. Mais er billig og puttes inn over alt. Shetterly kontakter ham igjen rett før boka går i trykken. Han har nettopp begynt å dyrke ikke-modifisert mais på en del av arealet.

For som han sier: Markedet etterspør slik mais nå.

Neste artikkel

Kritiserer hemmeleghald om matprisar