Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til tukling med vinen

Det er sikkert første og siste gang jeg skriver om vin.

Vindyrking: Tydeliggjør at det er ulike måter å løse problemer på i landbruket. Foto: Frank May/NTB scanpix
Vindyrking: Tydeliggjør at det er ulike måter å løse problemer på i landbruket. Foto: Frank May/NTB scanpix

Verden er stinn av ekspertise på området. Dels ispedd både snobberi og sterke meninger jeg ikke skal blande meg inn i. Men jeg bryr meg om hvordan vin blir dyrket. Det er det færre som snakker om.

Å være vinbonde er sårbart og krevende. Vindyrking skal være den greina av landbruket hvor det brukes mest sprøytemidler. Men noen greier seg uten. Vi må håpe at det aldri blir så varmt i Norge at vindyrking blir en aktuell problemstilling. Men vin er på en måte et brennpunkt som gjør tydelig at det er ulike måter å løse problemer på i landbruket: Monokultur, maskiner og sprøytemidler, eller driftsmåter som gjør at plantene blir i stand til å beskytte seg selv.

For noen år siden fikk jeg et gavekort på bursdagen. Et sveitsisk firma har spesialisert seg på viner som ikke bare er økologiske, men hvor produsentene er forpliktet til å følge en lang rekke regler som bygger opp under biologisk mangfold. Vi spør hvordan dyra har hatt det når vi kjøper kjøtt og melkeprodukter. Som Delinat-kunde har jeg forstått at det er like viktig å spørre hvordan jorda og naboplantene har hatt det når jeg kjøper en flaske vin. De bøndene jeg møter i firmabladet, er typiske familiebruk som brenner for mangfold i naturen.

I septemberutgaven av bladet blir konvensjonell vindyrking sammenlignet med intensivavdelingen på et sykehus: Kunstgjødsel som intravenøs næring, insekt- og soppmidler som antibiotika, ugrasmidler og maskiner som sørger for at ingenting vokser mellom vinrankene. Det skal holdes helt reint som på et sykehus. For alvorlig syke gir slik behandling mening, men vinranker er ikke pasienter på livstid.

Den gode vinen er skapt av tålmodige bønder og gartnere.

Annonse

Også i økologisk vinproduksjon brukes det ofte både tunge maskiner, monokultur og sprøytemidler som kobber og svovel. De som produserer for Delinat, planter trær og busker mellom rankene og sår blomster der. Dermed er det alltid en fiende der som spiser uønskede insekter. Sunn mykorrhiza, sopprot, hjelper vinrankenes røtter.

Meldugg kan likevel være et problem i vinproduksjon. Planteeksperten Valentin Blattner utvikler nye, soppresistente vinsorter i en avsides landsby i Jura i Sveits. Et sted uten tradisjon for vin og med røft klima. Vin som utvikles her, vil greie seg også andre steder. Mest fascinerende er den tegneserie-aktige framstillingen av hvordan en ny vinsort blir til.

Støvbærere blir klippet av, blomstene bestøves av en annen art og «pakkes inn» i en papirpose for å hindre spontan bestøvning. Druene blir høstet, kjernen tatt ut og sådd igjen til våren. Så blir de sterkeste og mest soppresistente plantene valgt ut. Genetisk forbedring uten genteknikk. Redskap er pinsett, pensel og lupe. Og enkel biologi som mange av oss har glemt.

Det snakkes og skrives teoretisk om bioteknologi i alle kanaler. Folk flest tror derfor at det ikke er mulig å få fram forbedrede matplanter uten genmodifisering, genredigering, hvite frakker, lukkede rom og storkapital. Det snakkes som om genteknikk er det som skal berge maten og menneskeheten fra undergang og hale i land det grønne skiftet. Men det blir veldig vagt når det kommer til konkrete matprodukter. De få som finnes, er stort sett designet for å tåle sprøytemidler, og derfor uegnet i det naturnære landbruket vi er nødt til å legge om til.

Omtale av genteknikk høres ofte som en trosbekjennelse. Det settes opp en stråmann som fiende, en som advarer mot «å tukle med livet». Men bønder og gartnere har gjennom årtusen tuklet med livet og avlet fram korn og andre planter, griser, kyr og kylling. Og vin. Det er slik verdens mangfold i matveien er blitt til. I takt med industrialiseringen blir matplanter og husdyr mer ensrettet. Genteknikk og annen industriell avl bidrar til å snevre inn mangfoldet og fratar bøndene kontroll.

Den gode vinen er ikke skapt av Gud, men av tålmodige gartnere, bønder og andre planteutviklere som har tuklet med den. Rankene må kunne beskytte seg selv, sier vinutvikleren Blattner. Hans 20 nye soppresistente sorter blir nå tatt i bruk av profesjonelle vinbønder. Det er slutt på kobber og svovel. Noen sorter er 100 prosent resistente, andre trenger sprøyting med litt bakepulver.

Et kjerringråd mot meldugg. Jeg har ikke trodd noe særlig på det. Nå skal jeg prøve, for jeg forstår at jeg har mye å lære om planter. Men siden det er lørdag, er det kanskje tid for et godt glass vin fra et landskap med biologisk mangfold.

Neste artikkel

Klatrer til topps: Landbruk mest populært i USA