Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra veggie-day til kyr på beite

Et bredt, verdiorientert miljøparti er i ferd med å vinne mange velgere i sentrum av tysk politikk. Her ligger det lærepenger for mange sentrumspolitikere.

De Grønne i Tyskland kom for noen år siden med et valgkamputspill om en kjøttfri dag. Valget ble en katastrofe. Nå vil De Grønne kjempe mot nedleggelse av gardsbruk og for at bønder ikke skal ha flere dyr enn de har fôr til på eget areal. Partiet er på vei til å bli landets nest største.

Økt oppslutning har selvsagt flere forklaringer enn mat- og landbrukspolitikk. Men halvparten av den nye lederduoen, Robert Habeck, har selv solid erfaring som landbruks- og miljøminister i Schleswig-Holstein og vet at det kommer lite ut av å sitte med hevet pekefinger over en (for å bruke en klisje) kaffe latte på en urban, vegan kafe. Han snakker med bønder på likefot og har fortalt i intervjuer at frykten for ulven fortoner seg annerledes når han sitter sammen med en bonde som er direkte berørt.

Selv hørte jeg Habeck i en panelsamtale om landbruk. Han beskrev hvordan EUs «greening»-tiltak drukner i byråkrati ved å fortelle om møter med bønder i åkeren. Habeck er et politisk talent som snakker direkte med folk. Han har greid å forene fløyene i De Grønne, som alltid har vært et verdiparti. Nå oppfattes de også som et sentrumsparti av hele 55 prosent av befolkningen.

Sett utenfra preges Tyskland av det ekstreme høyrepartiet AfD, mens kristeligdemokratene sliter og sosialdemokratene forvitrer. De Grønnes vekst går litt under radaren. Etter å ha vært i rødgrønn regjering slet også De Grønne i mange år med indre strid og mangel på profil. Da var «vissen plante» lett å gripe til både som metafor og avisillustrasjon. Lokalt derimot gjorde partiet det godt nok til å komme med i delstatsregjeringer, i ulike koalisjoner, både til høyre og venstre. På et tidspunkt var det hele fem grønne landbruksministre.

Landbruk har alltid vært sentralt for De Grønne. Kampen mot atomkraft foregikk i allianse med bønder. Nå er «die Energiewende» fellespolitisk, selv om det er delte meninger om hvor fort kullkraften skal avvikles. Men mye tysk areal brukes til å dyrke energi-planter. Habeck vil ha færre maisåkre, flere kyr på beite og mindre intensivt dyrehold. Dessuten vil han ta Heimat-begrepet tilbake og befri det fra forestillingen om at hjemsted er en del av høyreorientert og nazi-inspirert tankegods.

Annonse

Den andre lederen i De grønne, Annalena Baerbock, profilerer seg i kampen mot den økende kløften mellom rik og fattig. Hun vil avskaffe det utskjelte sosialsystemet Harz IV, som De Grønne var medansvarlig for i regjering og kvitte seg med et image som parti for velstående og høyt utdannede i byene. Grønne partier i flere land har et svakt punkt her.

Hvordan vil et nytt syn på mat og landbruk påvirke det partipolitiske spekteret?

Det norske miljøpartiet MDG må som det tyske søsterpartiet lære at det er nødvendig å skille mellom produksjonsmåter når det er snakk om å spise mindre kjøtt. En generell kamp mot kjøtt bare bidrar til å forvirre alle som vil spise bærekraftig, mens bønder får piggene ut. MDG har noen kompetente bønder som medlemmer. Partiet bør lytte til dem som forstår at kjøtt basert på beite er klimavennlig og bidrar til artsmangfold.

KrF synes å ville forlate sentrum og samarbeide med et parti som bekjenner seg til ekstrem liberalisme i landbrukspolitikken. Det er ikke sikkert det er ledig plass i sentrum den dagen KrF skulle ombestemme seg. Også i Norge kan grønne partier erobre midten. Partier kan ikke plasseres på en strak linje fra høyre til venstre. Det er mange akser, både i norsk og tysk politikk, og en av dem handler om verdier, med eller uten «kristne» foran.

Landbrukspolitikken er i oppbrudd i mange land. Det stilles spørsmål ved det nyliberale frislippet og den langreiste konkurransen som både gir oss dårligere mat og som utarmer bygdene. Er det ikke en verdikomponent også her? Det er i hvert fall en demokratisk komponent: Hvem skal bestemme hva slags mat og landbruk vi skal ha?

Noen ser strukturrasjonalisering og fri flyt som en tvingende lov, men ingen vil si den er bestemt av Vårherre. Tyske partier med C i navnet har forsømt å fornye seg i landbrukspolitikken, og tatt støtten blant bønder og bygdefolk for gitt. Men ingen partier har monopol på saker. Hvordan vil et nytt syn på mat og landbruk påvirke det partipolitiske spekteret? Hvilke partier fanger opp den nye bevisstheten? De Grønne er på sporet i Tyskland. Hva med Norge? Det holder ikke med en kjøttfri veggie-day. Både KrF og andre partier kan merke seg at det heller ikke er nok å bremse en utvikling som går i feil retning.

Neste artikkel

Tre av fem seier nei til EU