Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er vi virkelig så kjedelige?

Det er faktisk ikke til å tro, men i følge en melding fra NorgesGruppen setter en norsk gjennomsnittsfamilie bare ti forskjellige middagsretter på bordet i løpet av et år. Vi snur en liten bunke, med andre ord.

Slik vil vi ha det: Gjennomsnittsnordmannen suger på labben til hverdags, skal vi tro en undersøkelse. Men når det er fest så slår vi gjerne ut håret. Da vil vi gjerne ha mat som dette, illustrert med det bugnende lørdagskoldtbordet ved Torsetra i Østre Toten. Foto: Per A. Borglund
Slik vil vi ha det: Gjennomsnittsnordmannen suger på labben til hverdags, skal vi tro en undersøkelse. Men når det er fest så slår vi gjerne ut håret. Da vil vi gjerne ha mat som dette, illustrert med det bugnende lørdagskoldtbordet ved Torsetra i Østre Toten. Foto: Per A. Borglund

Trygghet (dette kan vi jo!), tidsklemme og vaner er angivelig med på å danne dette spisemønsteret. Og det mange husstander tyr til igjen og igjen er frossenpizza og lettvinte middager der kjøttdeig, farser, fiskepudding og fiskekaker spiller hovedrollen.

La oss tygge litt videre på tallet ti. En og annen gang må jo denne «gjennomsnittsfamilien» skeie ut, være litt ville og gale. La oss forutsette at de spiser svineribbe på julaften og en annen festrett den dagen vi feirer nyttår. Skulle det vanke et lammelår ved påskeleite? Er det tenkelig at vår lille familie henger seg på bølgen og feirer høstens komme med en porsjon fårikål?

I så fall er vi nede på seks retter som skal fordeles på årets 361 gjenstående dager, dager der sulten skal stagges og kroppen tilføres nytt drivstoff. Og som forhåpentlig inneholder også litt kos og kulinarisk nytelse.

Igjen: Dette tror jeg knapt nok på. En rullerende meny bestående av noen ytterst få retter høres ut som kostholdet for fattigfolk her i landet for hundre år siden. Folk levde av sild, poteter (noen steder i landet stod det laks på bordet så ofte at folk protesterte), grøt, flatbrød og kanskje en form for kjøttmat søndag og ved årets store høytider. Vi har det da ikke slik i dag?

For de fleste av oss er dagene tvert i mot preget av overflod. Vi har penger nok, men bruker ikke stort mer enn ti prosent av det vi tjener på mat og drikke. Det er latterlig lite sammenlignet med mange andre land. Vi kan skjelle og smelle på dagligvarekjedene for at de har dårlig utvalg, men sannheten er at vi uansett har bøtter og spann med valg. Det er ikke mengden varer hos Coop, Meny, Rema og Kiwi som gjør at folk spiser det samme dag ut og dag inn.

Annonse

Oppskrifter på hverdagsmat satte selv de mest kjente krimforfatterne i skyggen.

Det er heller ikke slik at Ola og Kari ikke utsettes for påvirkninger i matveien. Selv den minste lokalavis har sin egen matspalte. Butikk-kjeder og opplysningskontorer pøser på med kampanjer, TV-reklame, brosjyrer og lekre nettsider. De mest populære matbloggerne har tusenvis av følgere. Ukeblader og magasiner trykker kilometer på kilometer med oppskrifter og fristende reportasjer. Lag ditt, lag datt. Nå er det sesong for kreps, asparges eller lam på grillen!

Og tro endelig ikke at jeg er den eneste her i landet som omgir meg med kokebøker i stort antall. Sjekk en hvilken som helst bokhandel, og du vil se at matlitteraturen brer seg over flere kvadratmeter med hyller. Og bøkene selger godt. Matblogger og forfatter Trine Sandberg skriver kokebøker som selger i astronomiske mengder. Ett år var hun landets bestselgende norske forfatter, uavhengig av sjanger! Oppskrifter på hverdagsmat satte selv de mest kjente krimforfatterne i skyggen.

Og likevel sitter vi angivelig der med vår fiskepudding, kjønnsløse Grandiosa, medisterkaker og fredagstaco fra papp, glass og pulver. Omatt og omatt. Et repertoar på ti middagsretter kan umulig kalles noe annet enn hakk i plata.

Jeg aner ikke hvorfor det eventuelt står slik fatt rundt om i mange av de tusen hjem. Men jeg vet at det er ett ord, en unnskyldning, jeg er allergisk mot. Det er denne berømmelige tidsklemma. Har du ikke tid til å lage skikkelig middag til deg og ungene er det noe galt fatt. Da er det på tide å kutte ut noe annet. Det å spise både godt og sunt er noe av det smarteste vi kan gjøre. Mat er tross alt kroppens bensin og diesel. Og det sosiale rundt måltidene er noe av det viktigste vi kan fylle hverdagene med.

10 retter i løpet av et år? Aldri i verden. Gi meg en mør og medium entrecôte, en lubben kotelett av kveite, saftige kjøttboller av lam med spagetti og heit tomatsaus, lekre reker med brød, smør og sitron, svinekoteletter med surkål, lettsaltet torsk med eggesmør, nypoteter og bacon, stekt flesk med hvit saus (full av persille!), pinnekjøtt (gjerne også på grillen) med kålrotstappe, sprøstekt abbor, sosekjøtt med mørk saus og rotgrønnsaker, gratinert blomkål, fenalår og spekeskinke, et lass med sjøkreps, lapskaus med salt fårekjøtt, kryddersild og poteter (med rømme, løk og rødbeter), en lubben kylling full av urter på grillen eller et lår av kje som skal få kose seg i ovnen til kjøttet faller av beinet.

Hver dag er tross alt en fest!

Neste artikkel

Vi trenger en levende natur