Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den store glyfosat-tvilen

Roundup, verdens mest brukte ugressmiddel, inneholder glyfosat Foto: Svein Egil Hatlevik
Roundup, verdens mest brukte ugressmiddel, inneholder glyfosat Foto: Svein Egil Hatlevik

Et forbud mot glyfosat var utenkelig for noen år siden. Folk flest visste ikke hva det var. Bønder kjente stoffet under merkenavnet Roundup. Nå finnes stoffet under utallige merkenavn, og det selges mer enn noen gang før. Men i EU – og dermed i Norge – kan glyfosat forsvinne, etter press fra grasrota i mange medlemsland.

Før var ny godkjenning en ren formsak som ble avgjort på kammerset i Brussel, før politikerne strødde sand på. Agrarkonsernene som tjener milliarder på glyfosat, har sittet tett på og styrt prosessen. Det vanlige har vært godkjennelse i 15 år. Denne gangen gikk det ikke så glatt. Diskusjonen har gått i årevis, avgjørelsen er utsatt gang på gang, nå er det midlertidig godkjennelse, og tvilen bare øker.

Det er en dobbel tvil. For det første er det skepsis til selve stoffet som sprøytes på åkrene. Kan det føre til kreft og skader på arvestoffet? Kreftrisikoen er blitt underbygget av nye studier etter den første advarselen fra Verdens helseorganisasjon WHO. Dessuten kan det være risiko for andre typer sykdom hos både dyr og mennesker. Glyfosat er konstruert for å blokkere bestemte enzymer i planter. Den samme mekanismen kan ødelegge mikro-organismer i jord og vann, og i dyrs og menneskers fordøyelsessystem, ifølge advarslene.

Folks tillit til organene som godkjenner og skal beskytte forbrukerne, har også fått en knekk. Søkeren selv avgjør hvem som skal vurdere risikoen og har valgt det tyske Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR). Så viser det seg at BfR har skrevet av hele avsnitt av Monsantos argumenter i søknaden. Slikt kalles copy paste og ikke selvstendig vurdering. Eksperter på plagiat angriper nå BfR. EUs mattilsyn EFSA har overtatt vurderingen fra BfR. Det lukter samrøre og forkjørsrett for pengeinteresser. Mange krever at hele søknadsprosedyren endres.

Debatten bølger også i USA. Delstaten California har klassifisert glyfosat som kreftfremkallende. I EU har flere land alt innført regionale forbud mot å bruke glyfosat i hager, parker, lekeplasser og andre offentlig eide areal.

Det er sivilsamfunnet som har drevet fram tvilen og debatten. Et Europeisk Borgerinitiativ har samlet inn 1,3 millioner underskrifter for glyfosatforbud. Ordningen er etablert for å bøte på problemet med demokratisk underskudd i EU. Dersom mange nok skriver under, må EU ta kravet på alvor. Glyfosat-initiativet har samlet mer enn nok underskrifter. EU må ikke følge borgerkravet. Men debatten er endret. Stadig flere land har begynt å tvile.

«Debatten i EU er endret. Tvilen på pesticider er kommet for å bli.»

Annonse

Selv om glyfosat skulle få ny godkjennelse i denne omgangen, vil det aldri bli taust rundt stoffet mer. Det samme gjelder for andre sprøytemidler som er i søkelyset. EU har innført et midlertidig forbud mot neonikotinoider, fordi det er mistanke om at stoffene medvirker til at biene dør. Storbøndenes organisasjoner presser på for å få stoffene tilbake. Men bier, sommerfugler, meitemark og mikro-organismer i jorda har nå fått lobbyister. Landbruket er i ferd med å oppdage hvor avgjørende småkrypene er for finstemte økosystemer. Tvilen på pesticider er kommet for å bli og vil presse fram et landbruk med mindre kjemi og monokulturer.

Tvilen kommer også fra uventet hold. Det tyske Deutsche Landwirtschafts-Gesellschaft (DLG) er ellers kjent som industrilandbrukets talerør. Presidenten for DLG, Carl-Albrecht Bartmer, har innrømmet at landbrukssystemet mange steder har nådd sine grenser og overlever bare med en «gigantisk kjemi-innsats» (sitert i FAZ). Han har advart mot økende resistens mot kjemiske sprøytemidler. Det tyske bondelaget DBV ble fornærmet og mener han snakker ned bønder.

Jeg håper norske bønder ikke går i den fella nå når kjemien stanger i taket. Pesticider passer dårlig inn i fortellingen om det rene norske landbruket. Aksel Bernhoft, veterinær og toksikolog ved Veterinærinstiuttet, skrev et innlegg i Nationen i høst, om plantevernmidler i drikkevannet: Den siste store rapporten fra Nibio viste at halvparten av prøvene inneholdt plantevernmidler og at rundt hver tiende prøve hadde konsentrasjoner over grenseverdien. Til sammen ble det påvist 19 forskjellige plantevernmidler. Det midlet som brukes aller mest, glyfosat, er ikke med fordi analysemetoden er for dyr og vanskelig, ifølge Bernhoft.

Er Norge virkelig så likegyldig til det stoffet som har endevendt europeisk debatt om sprøytemidler? Også vi må snakke om hva såkalte plantevernmidler gjør med planter, mennesker og dyr. Hva er strategien dersom EU forbyr glyfosat?

Neste artikkel

Mexico kuttar ut glyfosat