Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder fordrives for å lage natur

Rewilding – å tilbakeføre naturen til dens opprinnelige tilstand – er et effektivt maktmiddel til å lage et skille mellom natur og landbruk, mener forfatter Chris de Stoop. Foto: Armin Staudt / Colourbox
Rewilding – å tilbakeføre naturen til dens opprinnelige tilstand – er et effektivt maktmiddel til å lage et skille mellom natur og landbruk, mener forfatter Chris de Stoop. Foto: Armin Staudt / Colourbox

Bønder fordrives fra sine bruk over hele kloden. På overflata kan det arte seg ulikt, men resultatet er det samme: Kunnskap, levemåter og kulturlandskap går tapt, skriver Kari Gåsvatn.

Kapitalinteresser overtar både maten og landskapet. Noen ganger dessverre i allianse med naive naturvernere som ikke forstår at de brukes i en maktkamp for å utradere tradisjonelt landbruk.

Det skjer i såkalt fattige land, men også midt i Europa. Bønder er våre aboriginer, sier den belgiske journalisten og forfatteren Chris de Stoop. Han vokste opp på et gardsbruk i nærheten av Antwerpen, en by som trenger større havn og eksproprierer landbruksområder for utbygging. Særegne kulturlandskap der bønder har bygd demninger mot stormflod og skapt fruktbar jord, blir utradert. Bruk med røtter tilbake til middelalderen, blir jevnet med jorda av en bulldoser i løpet av en dag.

Områder som er definert som verdifull natur med rikt dyre- og fugleliv, blir også rasert. Slike områder skal ifølge EU-lovgivningen kompenseres. Det skjer ved at enda flere gardsbruk i området blir beslaglagt for å lage «ny natur», og dels «villmark» uten adgang for mennesker. Om lag 1000 bruk er hittil ekspropriert for utbygging eller naturformål og mange lever med trusselen om tvangsflytting.

• LES OGSÅ: For å ta vare på naturen, må vi være glad i den. Og for å bli glad i naturen, må vi bli kjent med den.

Chris de Stoop har skrevet en bok om denne historien. Jeg har lest den tyske oversettelsen: «Das ist mein Hof» – det er min gard. Den eldre broren har drevet garden, men forfatteren er der jevnlig og har nær kontakt. Faren er død, moren er skrøpelig til beins og brødrene snakker om hvor lenge hun kan bo hjemme. Et jordskjelv rammer Haiti, og journalisten reiser på kort varsel for å skrive om ofrene der. Til han får han beskjed om at broren hjemme i Belgia er død.

Slik blir de Stoop blir deltidsbonde. Han innretter hjemmekontor på garden og nøster opp historien om fordrivelsen av bøndene. Også hans bruk er i faresonen, og uansett eter ulike utbyggingsinteresser seg innpå, i form av kjøpesenter og fabrikklandbruk.

• LES OGSÅ: Økt matproduksjon på norske ressurser

Boka er blitt en prisbelønnet bestselger og har tydeligvis truffet en streng. Den favner barndomsminner og det landskapet mange (av oss) fortsatt bærer med seg fra oppvekst på landet, med kjærlighet til naturen, dyre- og fuglelivet og menneskene der. Forfatteren har selv vært en del av den grønne bevegelsen. Naturvernerne var tidligere solidariske med bønder som kjempet mot ekspropriasjon.

Natur på tegnebrettet er noe annet enn praksis. Økosystemer kan ikke utformes på et kontor.

Annonse

Så lot mange naturvenner seg lokke av å få delta aktivt i arbeidet med kompensasjon for ødelagt natur og med oppsyn av den nye, kunstige naturen. Nå ble bøndene fiender. «Biodiversitet» er et trylleord som en professor med sans for viktige posisjoner alltid kan belegge med tall og tabeller. Den gigantiske havneutbyggingen kan profileres som bærekraftig.

Men natur på tegnebrettet er noe annet enn i praksis. Økosystemer kan ikke utformes på et kontor. Når låvene er borte, mister svaler og flaggermus sitt hjem. Hekkeplasser for fugler kan tegnes på et kart, men fugler leser ikke kart og bruker ikke plassene. Reven må holdes i sjakk ved hjelp av elektriske gjerder. Det er natur tilpasset konsumsamfunnet hvor alt er utskiftbart. Mennesker har ingen plass der bortsett fra når de skal ha rekreasjon og mosjon.

Forfatteren avkler gjennom stillferdige samtaler den europeiske rewilding-bevegelsen og den grønne imperialismen. Det er et effektivt maktmiddel å lage et strikt skille mellom natur og landbruk. Mange miljøvernere ser ikke at et slikt skille fører til nedlegging av tradisjonelle bruk og fremmer det aggressive eksportlandbruket som EU har fremmet i flere tiår.

Redder vi mangfoldet ved å bli vegetarianere? spør Ragna Kronstad

Eksport krever enorme havneområder. Landskap og landbruk blir tomt for mennesker og historiske referanser. Det er en nådeløs politikk som går igjen over hele kloden hvor bønder fordrives fra sine tradisjonelle områder. Forfatteren sveiper tilbake til Haiti. Jordskjelvet ble en katastrofe fordi så mange småbønder var fordrevet til slummen i byen og bodde dårlig og tett. De var utkonkurrert av billigmat fra verdensmarkedet. På samme måte blir den belgiske tomatbonden utkonkurrert.

Det er ingen flammende politisk debattbok. Chris de Stoop er kjent for litterære reportasjer. Det handler mest om sorg over kulturlandskap, tradisjoner og tun som blir borte. Den nære familien dør, aktivister dør. Men enkeltsetninger setter sorgen og fortvilelsen på landsbygda inn i et større drama hvor mennesker flyttes som brikker i et økonomisk spill og kastes på skraphaugen når de ikke lenger passer inn i det økonomiske bildet.

Norske debatter surrer i bakhodet hele tida mens jeg leser: Hvem har interesse av at sauebønder og naturvernere er fiender?

Neste artikkel

– Situasjonen i norsk landbruk og økende grensehandel er en giftig cocktail