De første linjene lyder slik;

Visjoner fra en drøm – Gir refleksjoner og en bønn –

La fremtiden bli vår – Vi høster bare det vi sår –

Som leder i Leksvik Produsentlag defineres min rolle som ombudsmann for alle medlemmer i mitt lag. Fredag 27.08.21 fikk jeg en telefon som jeg aldri vil glemme. – «Om en måned kommer Tine ikke lenger til å hente melk hos et medlem i ditt produsentlag».

For å gjøre en lang historie kort så har vi i arbeidsutvalget forsøkt å hjelpe de som ble utsatt for dette. Vi har sendt spørsmål til Tine som kom så å si ubesvart tilbake hvor begrunnelsen var, spørsmålene er for spisse. Ved kontakt med landbruksdirektoratet anbefalte de oss å lage en sak for omsetningsrådet. For så å få saken avvist av landbruksdirektoratet. Jeg kan også nevne at jeg ved en feiltakelse sendte saken først til Landbruksdepartementet. Der ble den liggende i 3 måneder uten at noe skjedde. Til tross for at overskrift i dokumentene var riktig stilet.

Les også

Tine nekter å hente melka hos Grete og Marius

Som produsentlagsleder er jeg en del av en lukket gruppe med vår egen teams-kanal I Tine. Der har vår styreleder valgt å kommentere geitemelk-saken og det som har vært skrevet om den i Nationen. Det er spesielt en setning hun skriver som får meg til å reagere.

Svaret ditt til oss produsentlagsledere er både ensidig og ufullstendig, det fokuserer bare på inntjening. Denne saken er større enn det. Det unnlates å nevne at Tine er et samvirkeforetak med prinsippet om at alle eiere skal ha samme innflytelse og alle skal behandles likt. Med mindre de da har brutt lover, forskrifter eller vedtekter i samvirkeforetaket. Slik jeg ser det har ikke de i Storlia brutt en eneste paragraf.

Er ikke en større omdømmerisiko i det at Grete og Marius tilbys å produsere full kvote og få betalt for denne, men at melka de selv ikke bruker skal samles på en tank og hentes anslagsvis annen hver uke og kjøres bort for destruksjon? Er bruk av kraftfôr til denne produksjonen uproblematisk?

Hva med kostnaden til dette da hovedargumentet for å nekte henting er kostnader? I tilbudet blir en årsproduksjon satt til en gitt sum uten at det er satt noen grense for hvor mange år de kan få betalt uten at melka brukes til noe annet enn å fore kje.

Her er det en uforståelig logisk brist. Spekuleres det i at Grete og Marius selv finner dette uetisk og uakseptabelt og derfor ikke er motivert for denne produksjonen der størsteparten av melka blir kastet?

Det børstes støv av et vedtak fra 19 år siden, men de 2 utkjøpsrunder som vises til har vært frivillige. Det er faktisk ikke lov å tvinge noen til å selge melkekvoten sin. I så fall anvendes hvilken paragraf?

Det nevnes heller ikke at Tine har mottaksplikt eller henteplikt. Og det er ikke en ubegrunnet frykt og jeg lurer nå på hvem som blir det neste offeret som ulønnsom for fellesskapet.

Les også

Frykter Tines hentestans kan ramme flere melkebønder

Ved å trekke inn Tines innspill til jordbruksforhandlingene i 2023 der det ønskes høyere tilskuddsandel fra staten på lik linje med andre aktører (Felleskjøpet og Nortura), hjelper lite på en «beslutning tatt av Tine i 2021». Det fremstår nærmest komisk å ty til slike henvisninger.

I forrige inntransportperiode var kostnad cirka 200 kroner per gang for henting av geitemelka. Dette ble utregnet etter kilometeravstand fra nærmeste kumelk-produsent med henting hver fjerde dag. Alt stiger jo i pris, men hva vil det koste nå ved å kjøre egen bil?

Ifølge Gunnar Dalen «har ikkje avgjerda betydning for anbodet».

Så hvor ligger egentlig kostnaden ved innkjøring av geitemelka i Leksvik? Ligger den i kapasitets utnyttelse på bil? Hvorfor blir avgjørelsen om å slutte å hente geitemelk bestemt midt i en anbudsprosess? En være med eller ikke være med situasjon om hentestopp for et medlem i mitt produsentlag. Informasjon som også bare gis til de av konkurrentene i anbudsprosessen som spør om det?

«5.mars ble beslutningen om ikke å hente melk hos Grete og Marius. Dessverre havnet videre håndtering mellom flere stoler internt i Tine og de fikk ikke beskjed før i slutten av august.

Til dere som mener dette er alt for dårlig så er jeg helt enig. Det er rett og slett ikke godt nok og jeg beklager alt for håndtering fra Tines side på dette. Vi har i etterkant hatt en solid opprydding rundt disse forholdene og jeg har tatt grep for å sikre at vi unngår en slik situasjon igjen.»

Dette var svaret fra Gunnar Hovland.

Mangler det noe i den første setningen her? Et verb? Eller er det nærliggende å tro at første setning egentlig burde være slik:

5.mars ble beslutningen om ikke å hente melk hos Grete og Marius gitt til den av aktørene i anbudsrunden som spurte. Dessverre havnet videre håndtering mellom flere stoler internt i Tine og de fikk ikke beskjed før i slutten av august. Og så videre.

Ble Grete og Marius ofret i anbudskonkurransen eller ble bare glemt? Ja, det er feil å dra dette eksempelet for langt. Spørsmålet blir hvem som virkelig har gjort det?

Mandag 15. mai er dato for utsatt frist. Burde ikke Tine selv tatt et initiativ til en ekstern gransking av hele anbudsprosessen på Fosen før mine medlemmer skal signere. Som leder i Leksvik Produsentlag hadde jeg da vært tryggere på en rettferdig enighet i saken.

Kulturen er arv – Til folket i vårt land –

Den er et speil av tidens tann – Gi oss en soloppgang