I sitt innlegg i Nationen (10/8) stiller Kari Gåsvatn seg uforstående til at ikke matvarer som rødbeter, sukkererter, havregryn, byggris, kålrot, squash, nøtter og rapsolje inngår i begrepet plantebasert eller vegansk mat. Hun spør: Må mat ha vært innom en industriell bearbeiding for å få merkelappen vegansk/vegetarisk?

Hennes reaksjon er forståelig om dette virkelig var tilfellet. Men det er det altså ikke.

Et 100 prosent plantebasert kosthold (også kalt vegansk kosthold) betyr ganske enkelt at det er fritt for ingredienser fra dyr, og at hovedmengden næringsstoffer i kostholdet kommer fra plantekost. Begrepet innbefatter i aller høyeste grad såkalt hel, ubearbeidet plantemat, inkludert de eksemplene hun ramser opp.

Det at noen markedsanalyser kun omhandler analoger til bearbeidet kjøtt, utelukker ikke ovennevnte. Det er heller ingen definisjon av begrepet plantebasert som innebærer at man er nødt til å spise bearbeidede produkter.

Imidlertid er det slik at også de som spiser plantebasert, i likhet med de som spiser et blandet kosthold, ønsker å kunne nyte en ferdigpizza, og legge plantebaserte burgere på grillen av og til. Akkurat som at slike produkter i sin tid dukket opp av bekvemmelighetshensyn innenfor et «kjøttbasert» kosthold ser vi nå at analoger til disse kommer i plantevarianter.

Det betyr selvsagt ikke at vegetarianere/veganere kun spiser slik mat. Vegetarianere, som alle andre grupper i samfunnet, spiser varierende mengder av ferdigprodukter. Det finnes ingen dokumentasjon på at veganere spiser slik mat oftere enn andre grupper. Innenfor begge kostholdsvarianter – kjøttbasert og plantebasert er det ønskelig at slike produkter holdes på et fornuftig nivå.

Realiteten er likevel at hele 50 prosent av kjøttinntaket i Norge er nettopp i form av bearbeidet kjøtt som er klassifisert som overbevisende kreftfremkallende for mennesker av både WHO og WCRF (verdens ledende kreftforskere) og frarådes derfor å spises, selv i små mengder, på regelmessig grunnlag. Det samme kan ikke sies om ferdigprodukter av plantemat.

Plantebaserte ferdigprodukter laget av norske råvarer har derfor definitivt en plass på det norske markedet. Vi håper at milliardsubsidiene som i dag går til å produsere kjøtt, noe nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, blir omrokert for å isteden gjøre sunne plantebaserte produkter billigere, tilgjengelig og attraktive.

At et mer plantebasert kosthold kan forebygge mange livsstilssykdommer og spare samfunnet milliarder av helsekroner hvert år er godt dokumentert.

Det er derfor bra at matindustrien imøtekommer dette med produkter som gjør dette enklere for flest mulig å spise mindre kjøtt og meieriprodukter.