Det er en økende bevissthet i fagmiljøene og i EU om at den industrielle fjørfenæringen er opphav til og årsak til spredning av høypatogen fugleinfluensa. Ufarlige virus muterer lett til dødelige varianter i de overfylte fjørfeanleggene der fuglene står tett, og derifra spres de videre til andre fjørfeanlegg og til villfugler, som er forsvarsløse mot de nye stammene.

I et tilfelle av fugleinfluensa i 2022, ble hønene i et kommersielt anlegg syke og døde, mens hønene som gikk fritt ute på den samme gården ikke ble syke. Dette viser at det er næringen som har problemet. Fuglene som står innestengt i høye konsentrasjoner av støv og ammoniakk er naturlig nok mer utsatt for å bli syke.

Denne bevisstheten har ennå ikke nådd Mattilsynet, som fortsatt opererer ut fra ideen om at det er villfugler og utegående tamfugler som er problemet. Dette gjenspeiler seg i tiltakene, som er mye strengere i Norge enn i EU.

Norge har nå mistet sin smittefri-status, og kan dermed ikke ha strengere nasjonale regler enn andre land. EU skiller mellom «fjørfe» og «fugler i fangenskap», og har ingen restriksjoner for eiere av færre enn 100 fugler i fangenskap, hvis produktene utelukkende anvendes i egen husholdning og det ikke er kontakt mellom fuglene i fangenskap og fjørfebesetninger.

For «fjørfe» – altså flere enn 100 fugler som holdes for salg av egg og kjøtt – er det ingen krav om overdekning av innhegning når denne er under 40 kvm. Er den over 40 kvm, er det krav om nett eller måketråd. Trær og større tette busker kan erstatte kravet om overdekning for det arealet som trærne og buskene dekker. Duer anses å være svært lite mottakelige for fugleinfluensa, men er likevel omfattet av de strenge kravene i Norge.

Mattilsynet har sine egne regler som ikke harmonerer med EU, og det er ingen logikk i Mattilsynets tiltak. Sunt bondevett tilsier at dess større plass og avstand mellom fuglene, desto mindre smittetrykk – og omvendt. Ved å presse fuglene sammen på et lite område øker smittetrykket.

Mattilsynet har i snart 20 år brukt portforbud som viktigste tiltak mot fugleinfluensa, uten at det har hatt noen effekt. Tvert imot har problemet bare økt. Portforbud fører bare til dårlig velferd for de innestengte fuglene og økte problemer med sykdommer, parasitter, hakking og død. Det tvinger også mange til å slakte ned.

Det er viktig at Mattilsynet endrer sin tilnærming til problemet. Det er også på sin plass at politikerne tar ansvar og legger press på Mattilsynet for å endre regelverket, slik at det harmonerer med EU. Endring av regelverket vil ikke bare være til fordel for tamfuglene og dyrevelferden. Ved å oppmuntre til mer utegang kan man redusere risikoen for smitte og samtidig bedre kvaliteten på produktene.

Det er på tide å slutte å utpeke villfugler som syndebukker, og heller rette oppmerksomheten mot fjørfenæringen.