Mattilsynets fremste jobb når det kommer til dyrehelse er å forhindre smitte. Fugleinfluensa er en sykdom som dessverre har etablert seg mer eller mindre permanent i villfuglpopulasjonen, og sykdommen utgjør derfor en reell trussel for alle tamme fugler, enten de oppholder seg inne eller ute. Som dyreeier er det viktig at man er forberedt på hva denne nye trusselen betyr for dyrehelsa og dyrevelferden.

Les også

Det er på tide å slutte å utpeke villfugler som syndebukker, og heller rette oppmerksomheten mot fjørfenæringen

I mange land i Europa har det vært en rekke utbrudd i hobbybesetninger med fugl, så dette er ikke en sykdom som kun rammer kommersielle fjørfebesetninger. Alle fugler kan smittes av fugleinfluensa, uavhengig av om det er hobby eller næring.

Fugleinfluensa er en dødelig sykdom som gir lidelse og dårlig dyrevelferd for de fuglene som smittes. Influensavirus er svært smittsomme, og enhver kontakt med avføring fra infiserte fugler, enten direkte eller indirekte via forurenset fôr og vann, sko og bekledning, redskap eller kjøretøy, utgjør en potensiell risiko for smitte.

Dersom fugler holdes fritt utendørs, vil muligheten for direkte eller indirekte kontakt med ville fugler være langt høyere enn ved innendørs drift, og smitterisikoen vil øke tilsvarende.

Tall fra fjorårets fugleinfluensasesong i Europa viser at både hobbyflokker og kommersielle flokker med fugler ble smittet med fugleinfluensa.

Rolness og Solberg skriver at «Mattilsynet har sine egne regler som ikke harmonerer med EU». Dette er ikke riktig. Norge er, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å følge EU sitt regelverk for forebygging og bekjempelse av fugleinfluensa. Norge har innlemmet EU-regelverket for forebygging og bekjempelse av fugleinfluensa i vårt regelverk.

Videre er det ikke riktig at Norge har mistet sin sykdomsfrie status for fugleinfluensa. For å beholde sykdomsfri status må Mattilsynet iverksette spesifikke bekjempelsestiltak dersom vi får utbrudd av fugleinfluensa hos tamme fugler.

Disse bekjempelsestiltakene er like for hele EU. Når vi har hatt utbrudd av fugleinfluensa hos tamme fugler i Norge de siste årene, har Mattilsynet iverksatt alle bekjempelsestiltak slik vi er forpliktet til i henhold til regelverket. Norge har dermed ikke mistet sin sykdomsfrie status for høypatogen fugleinfluensa på landsnivå på noe tidspunkt.

Landene i EU/EØS har ifølge det felles dyrehelseregelverket anledning til å innføre «infisert sone». En infisert sone er et geografisk område med økt smitterisiko. På grunn av økt smitterisiko innføres det flere tiltak som skal hindre smitteoverføring i slike infiserte soner.

“Portforbud” er ett av disse, det vil si krav om hold av tamme fugler innendørs. Hvert land gjør sine egne vurderinger om tidspunkt for portforbudet, hvilke arter og type fuglehold som skal omfattes, hvilke lettelser som eventelt kan gis og så videre ut fra risikovurderinger fra kunnskapsstøtte som Veterinærinstituttet, EFSA og lignende, lokale forhold og erfaringer fra eget og andre land.

Mattilsynets samfunnsoppdrag er å sikre helsemessig trygg mat og drikkevann, fremme god helse hos planter, fisk og landdyr og fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Det betyr at vi må arbeide for å forebygge at det overføres fugleinfluensasmitte fra ville fugler til tamme fugler; både til tamme fugler i kommersielt fjørfehold og tamme fugler i hobbyhold. Vi skal fremme god helse og velferd hos fugler, og vi mener at bestemmelser om smittevern og tiltak som skal beskytte fugler mot smitte er ett av mange viktige tiltak.

Til syvende og sist er det dyreeier selv som har ansvar for å forebygge mot smitte og ivareta dyrehelse og dyrevelferd for sine dyr. Det lave antallet utbrudd av fugleinfluensa hos tamme fugler i Norge, på tross av en stor forekomst av smitte i villfuglbestanden i hele landet, kan tyde på at de smitteverntiltakene vi innfører i perioder med økt smittefare er vellykket.