Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tre kan erstatte plast fra olje

Det er flere likheter mellom klimasaken og plastsaken. Begge handler om et globalt problem.

Muligheter: Vi trenger en overang fra oljebasert plast til trebasert, nedbrytbar plast, skriver Else-May Botten. Foto: Doug Olson / Mostphotos

Begge handler om noe som i utgangspunktet var svært positivt, men som så laget problemer, som så må håndteres.

Før mennesket klarte å utnytte den fossile energien, var det knapt økonomisk vekst i verden. Folketallet var noenlunde stabilt ved «hjelp» av sult, sykdommer og skyhøy barnedødelighet. Framtidas historikere vil skrive om «den fossile fasen»: Den konsentrerte energien fra solstråler som traff jorda gjennom millioner av år, ble brukt opp på cirka 300. Til gjengjeld var dette 300 år som løftet menneskeheten kraftig – og forhåpentligvis varig – til det bedre.

Overgangen til den post-fossile fasen er potensielt dramatisk: Menneskeheten må gå tilbake til å utnytte energien fra solstrålene som løpende treffer jorda. Det må vi klare på en måte som opprettholder et mangedoblet folketall. I dette perspektivet er det en fordel at klimaalarmen gikk for 30 år siden. Den har bidratt til å tjuvstarte overgangen. Den har gitt intensivert forskning på, og etterspørsel etter, klimavennlig energi og teknologi. Prisnedgangen på solenergi, som vi allerede ser, viser hvor viktig dette er.

Plastens nytteeffekt har ikke de samme dimensjonene, men også plasten var lenge – og er fortsatt – en velsignelse for industrien, helsevesenet, husholdningene, lekende barn og den jevne turgåer. Et svært anvendelig, billig, lett, vanntett og slitesterkt materiale. Men før eller siden må også plasten erstattes.

Med bildene av hvalen på Sotra som gikk verden rundt, og det enorme engasjementet som har fulgt i kjølvannet, har vi fått vår «klimaalarm» også for denne overgangen. Slik solcelle- og elbil-industri har blomstret som følge av klimaalarmen, bør treforedlingsindustrien få drahjelp av det som nå skjer. For som kjent: Alt som kan lages av olje, kan lages av trær.

Nanofibre fra cellulosemasse er sterke og anvendelig byggeklosser, og et alternativ til plastemballasje, i tillegg til svært mye annet. Allerede i 1983 klarte forskerne å framstille disse lange og tynne nanofibrene fra tre, utfordringen har vært å lykkes med dette til en fornuftig pris. De siste årene er det imidlertid gjort store framskritt i retning kommersiell lønnsomhet, og nanocellulose har et stort potensial.

For å utvikle substitutter som kan redusere bruken av vanlig plast i stor skala, trengs et råstoff som finnes i store mengder. Skog er et slikt råstoff. Og de kravene man må stille til kvaliteten på trevirket i andre sammenhenger – om det er bygninger, møbler eller papir, for den del – gjelder ikke for produksjon av nanocellulose. Her kan man gjerne bruke hva det skal være, også flis.

Alt som kan lages av olje, kan lages av trær.

Annonse

Jeg tror alle ser hva en overgang fra oljebasert til trebasert, nedbrytbar plast, kan få å bety for den norske skognæringen og nye distriktsarbeidsplasser.

Også fra politisk side må vi evne å dra nytte av det breie, folkelige engasjementet vi nå ser rundt plastproblemet. Rommet er større for tøffe, politiske tiltak. Slike tiltak kan samtidig øke markedsmulighetene for de problemløsende næringene, og dermed sette ekstra fart på produktutvikling og innovasjon.

På klimaområdet så vi jo dette med den offensive elbilpolitikken som kom med den rødgrønne regjeringen. Det lille, norske markedet som da ble laget, bidro internasjonalt til å sette fart på utviklingen slik at elbiler i dag både ser ut som biler og i langt større grad kan brukes som biler.

Vi komme heller ikke unna offentlig drahjelp til forskning og utvikling. Arbeiderpartiet vil opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi som samordner innsatsen på tvers av virkemiddelapparatet.

Blant annet vil vi satse på forskningssentre for bioøkonomi i arbeidet med å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser på ressursene fra jord, skog og hav, noe vi satte av 25 millioner kroner til i vårt alternative 2018-budsjett. Økt satsing på miljøteknologiordningen gir også bedre muligheter for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien.

Det handler om aktiv næringspolitikk, og en forståelse av at det er samspill mellom stat og næringsliv som bærer de største fruktene. Både for arbeidsplasser over hele landet, og for framtidige generasjoner.

Neste artikkel

Nortura: «Normal» import av lam fører ikkje automatisk til høgare lammepris