Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Morgendagens søppel blir ressurser

Avfall. Søppel. Boss. Mange navn på et ikke spesielt kjært barn. Avfall har i lange tider vært ansett som et samfunnsproblem. Noe vi måtte bli kvitt, gjerne ved å grave det ned.

Biogass: Husdyrgjødsel kan brukes til å produsere biogass, som ved dette biogassanlegget til Jæren Biogass AS. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

«Ute av syne, ute av sinn» har imidlertid vist seg å være en krevende holdning når det gjelder avfall. Nedgravd avfall har gjerne vært «gaven som fortsetter å gi», i negativ forstand. Ettersom årene har gått, har også vår holdning til avfall utviklet seg.

De siste årene har det skjedd en dramatisk holdningsendring. «Bruk og kast»-holdningene fra 80-tallet forsvinner mer og mer, og avfall er blir i stadig større grad ansett som en ressurs. Med den nylig vedtatte avfallsmeldingen går vi enda lengre. Det betyr reduserte kostnader og økte inntekter – men den største vinneren er miljøet, og dermed deg og meg.

Avfallsmeldingen som Stortinget nettopp har behandlet var offensiv allerede da den ble lagt frem av regjeringen, men er blitt ytterligere forsterket gjennom stortingsbehandlingen. Ikke bare er det positivt at de politiske partiene står sammen i mange av tiltakene, det er gode nyheter både for naturen og innbyggerne i Norge. Jeg tror også folk flest er mer innstilt på å ta i et tak for et renere Norge enn vi var tidligere.

Jeg husker godt all klagingen da kildesortering ble innført der jeg vokste opp. Men er man et sted hvor det ikke sorteres i dag, føles det feil å kaste alt i det store intet. For vi ønsker ikke plast i havet vi bader i, mikroplast i fisken vi spiser eller store, illeluktende avfallsdynger.

Landbruket er en av Norges viktigste næringer. Bøndene sørger for at vi har trygg mat på bordet, og at det norske kulturlandskapet tas vare på. Men også landbruk har en kostnad for naturen, for eksempel utslippet av metan, bruken av naturen, eller i form av husdyravfall. Gjennom avfallsmeldingen legger vi nå opp til at dette avfallet i større grad kan utnyttes i biogassanlegg, og gjenvinnes til ressurser samfunnet har bruk for.

Det er i Norge beregnet et realistisk potensial for biogassproduksjon fra våtorganisk avfall på 988 GWh i 2020. Det ble produsert 63 GWh biogass fra våtorganisk avfall i 2010. Derfor er det viktig at det legges til rette for lønnsom produksjon.

Flere steder gjøres dette allerede, men nå skal det ved bygging av alle nye industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på matavfall, også utredes om det er hensiktsmessig å ta inn husdyrgjødsel i produksjonen. I Vestfold har man allerede åpnet et slikt anlegg – GreVe biogass – der matavfall og husdyravfall blir drivstoff for blant annet fylkets busser – i samarbeid med fylkets bønder. Slik kan man redusere landbrukets fotavtrykk på miljøet, samtidig som produktivitet og lønnsomhet ikke påvirkes negativt.

For vi ønsker ikke plast i havet vi bader i, mikroplast i fisken vi spiser eller store, illeluktende avfallsdynger.

Annonse

For oss oss nordmenn betyr sjøen mye. Det er en del av historien vår, en del av sjelen vår, og en svært viktig del av inntekten vår. Havet vårt og kysten vår er ingen avfallsdynge. Plast, gummi og andre materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år. At sjømaten vår er ren og sunn er Norges fremste konkurransefortrinn i den harde konkurransen om markedsandeler. Samtidig er plast er dobbelt forurensende.

Produksjonen av plast slipper ut like stor andel klimagasser som hele verdens flytrafikk årlig. Norge fører en offensiv politikk mot marin forsøpling og spredning av mikroplastnasjonalt, både når det gjelder forebygging og rydding, samtidig som vi leder an arbeidet internasjonalt. Plast og mikroplast spres med havstrømmer over hele kloden.

Et grovt estimat tilsier at 80 prosent av plasten i havet på verdensbasis kommer fra landbaserte kilder og at de viktigste kildene er land i rask økonomisk vekst og med mangelfull avfallshåndtering og stort plastforbruk. Her har Norge allerede tatt på seg ledertrøya for å bidra sterkt internasjonalt, basert på et forslag fra Norge vedtok over 170 land i FNs miljøforsamling i 2016 å få på plass en global juridisk bindende avtale for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast.

I politikken er det ofte mest interessant for mediene å skrive om konfliktlinjene i de ulike sakene. Når partiene kommer sammen og drar i samme retning når det sjelden overskriftene. I denne saken jobbet alle de politiske partiene i energi- og miljøkomiteen på Stortinget svært godt sammen. Skal vi redde miljøet, og samtidig sikre verdiskaping og vekst, må vi stå sammen og være villige til å finne løsninger som fungerer.

For i fremtiden må vi sammen utnytte ressursene bedre – så endelig kan avfallet bli gaven som fortsetter å gi, i positiv forstand.

Lene Westgaard-Halle er en av fem faste skribenter i Nationens spalte Fra Løvebakken. De andre fire er Geir Pollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Else-May Botten og Tore Storehaug.

Neste artikkel

Baner vei for biogassproduksjon på Helgeland