Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mange myter om olja

Det farligste å gjøre når verden og været rundt endrer seg, er å stå helt stille, lukke øynene og tenke at alt skal være som før, skriver Une Aina Bastholm.

Ikke ren: Forurensing skjer først og fremst når olje eller gass brennes i en ovn eller motor for å bli til energi, skriver Une Aina Bastholm. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Ikke ren: Forurensing skjer først og fremst når olje eller gass brennes i en ovn eller motor for å bli til energi, skriver Une Aina Bastholm. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Kongen minnet oss på det nylig, i et intervju han ga da han ble 80 år: «På hver gård var det god kutyme å levere gården fra seg i bedre stand enn da man selv overtok. Det tror jeg ikke vi gjør med kloden».

Kongens jordnære budskap treffer nok bedre enn krisescenarioer og klimastatistikk. Selv om forskningen mer enn bekrefter det Kongen sier, når den likevel ikke inn til hjerter og regjeringskontorer. Forresten er det nettopp bønder over hele verden som merker økningen i drivhusgasser først. Mange familiebønder er allerede på flukt fra tørke. Det betyr også at matfatet trues. Bonden er slett ingen dum hovedperson i fortellingen om vår tids største utfordring.

Kort sagt er det den massive bruken av fossil energi som er hovedproblemet. Derfor er verden i full gang med å fase inn fornybare alternativer, og fort! For få uker siden hadde Storbritannia sitt første døgn uten kullkraft siden den industrielle revolusjonen, og fornybar energi tar allerede over for gass langt fortere enn britene selv hadde beregnet. I Kina falt forbruket av kull for tredje år på rad i fjor. Beijing, med 20 millioner innbyggere, har nå stengt alle sine kullkraftverk.

Både Kina og India, som sammen står for over en tredjedel av verdens klimautslipp, satser tungt på solenergi og vindkraft. Ifølge New York Times er begge landene i rute til å nå målene i Parisavtalen før tiden. Det er ikke Norge, for å si det forsiktig. Også Tyskland har satset stort på sol og vil fase ut kull, og diskuterer nå bare hvor fort det skal gjøres. I USA jobber dobbelt så mange innen solenergi som kullenergi. Fornybarrevolusjonen er i gang.

Ved å fortsette å lete etter petroleum å pumpe opp fra bakken, er Norge en lykkelig klamp om klodens fot. Staten bruker milliarder i skattefordeler til olja framfor mer framtidsrettede næringer, i den tro at olja skal fortsette å gi oss inntekter på sikt. Men vi har ingen grunn til å stole på at Storbritannia og Tyskland vil kjøpe like mye olje og gass i 2035 som nå. Olja er dessuten eksportrettet og sårbar. Nylig mistet vi over 40.000 arbeidsplasser i oljeprisfallet.

Det er mytene, ikke fakta, som forsinker omstillingen i Norge. Tre av dem er verst:

1: «Verden trenger vår gass.» Nei, verden trenger billig, tilgjengelig og fornybar energi. Norge bør bidra i den utviklingen, både i produksjon og teknologiutvikling, og vi bør bruke oljefondet til å investere i fornybare prosjekter utenlands som fremmer det grønne skiftet globalt.

«Ved å fortsette å lete etter petroleum å pumpe opp fra bakken, er Norge en lykkelig klamp om klodens fot.»

Annonse

2: «Norsk olje er ren». Nei. Forurensningen skjer ikke først og fremst ved utvinningen, men når olje eller gass brennes i en ovn eller en motor for å bli til energi. Da er den norske akkurat like skitten som all annen petroleum. Norge, 0,7 promille av verdens befolkning, bidrar med vår eksport til 2 prosent av de globale utslippene fra fossil energi. Det vil si rundt ti ganger mer CO2 enn alle Norges utslipp innenlands.

3: «Norge er avhengig av olja.» Vel, det sitter heldigvis mest i hodet. Omtrent én av ti jobber i Norge er knyttet til olje og gass. Men det viktigste for å finansiere en velferdsstat er at folk stort sett er i jobb, og at folk og bedrifter betaler skatt. Derfor må vi legge til rette for andre jobber. Heldigvis vil det grønne skifte i seg selv skape aktivitet som trenger mye av den kompetansen som i dag leverer til olja, fra skipsbyggere og sveisere til ingeniører, forskere og administrasjon.

Bare innen matproduksjon og skog, hvor det i dag jobber omtrent 90 000 mennesker, regner en med at verdiskapingen vil kunne tredobles om vi satser på innovasjon og bruker ressursene bedre. Innen skipsfart og fiske er det potensial for 15.000 nye arbeidsplasser – ferger, skip og oppdrettsmerder må jo bli utslippsfrie og fiskeoppdrett skal bli bærekraftig og fisken må opp på land i Norge, så verdiskapningen kan skje her.

Energieffektivisering av alle bygg i Norge vil kunne kreve nesten 14.000 nye arbeidsplasser. Og ikke minst gir sirkulærøkonomien muligheter: innen resirkulering og gjenvinning, reparasjon, gjenbruk, leasing og utlån finnes 50.000 nye arbeidsplasser, ifølge en beregning. Det krever nemlig flere jobber å utnytte ressursene smart, enn å kaste og brenne dem.

Det farligste å gjøre når verden og været rundt endrer seg, er å stå helt stille, lukke øynene og tenke at alt skal være som før. Det skjønner enhver bedriftsleder, også bønder. Det virker også som Kongen skjønner det. Når skal Erna og Jonas innse det?

Neste artikkel

Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i oljestreiken