Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jeg vil bidra til at Høyre er en tydelig stemme i distriktsdebatten

Vi har vært gjennom et valg hvor enkelte politikere har jobbet hardt for å løfte en polariserende debatt mellom bygd og by, skriver Høyres Lene Westgaard-Halle.

Endringer: Vi må gjøre endringer fordi verden har endret seg, og for å sikre et godt liv også på bygda, skriver Lene Westgaard-Halle. Foto: spacedrone808 / Colourbox
Endringer: Vi må gjøre endringer fordi verden har endret seg, og for å sikre et godt liv også på bygda, skriver Lene Westgaard-Halle. Foto: spacedrone808 / Colourbox

Stortingsperioden er i gang. Å reise fra gulrotåkeren på gården og inn til byen, gå opp Løvebakken, og åpne den tunge og ærverdige døren inn til landets nasjonalforsamling for aller første gang, er en veldig spesiell følelse. Å vite at man har mange tusen stemmer i ryggen, og minst like mange forventninger om leveranse de neste fire årene, er ganske stort og ikke så rent lite overveldende.

Men det er nå jobben begynner, og jeg gleder meg. Gleder meg, selv om vi har vært gjennom et valg hvor enkelte politikere har jobbet hardt for å løfte en polariserende debatt mellom by og bygd.

En debatt som i stor grad la opp til å putte folk i grupper, for så å forsøke å skape et fiendebilde av «de andre». Oss og dem. En politisk strategi vi har sett brukt mye det siste året, noen steder med hell. Jeg tror Norge er større enn som så. Jeg tror vi er mer sammensatte, mer åpne, og selv ønsker jeg også å bidra til mindre polarisering.

Jeg liker ikke å bli plassert i en bås. Jeg tror vi som er innbyggere i Norge er mer enn stedet vi bor. De fleste av oss som bor på bygda, har venner i byen og omvendt. Selv om jeg bor på bondegård bruker jeg jo tilbudene i byen. Norge er et lite land, altfor lite til å skape fiendebilder av folk basert på bosted.

• LES OGSÅ: – Vi opplevde at vi gjorde gode valg i distriktene

Ved valget fikk Høyre 732.897 stemmer – fra hele landet. By og bygd. Jeg blir ofte møtt med at Høyre er et byparti. Og en periode på 90-tallet var det kanskje det. Men det har endret seg. I bygda der jeg bor gjorde Høyre et brakvalg og ble største parti. Det samme så vi mange andre steder i landet som defineres som distrikt.

I Nord-Trøndelag gjorde vi det bedre enn i 2013, i Sogn og Fjordane gjorde vi et valg på nivå med 2013, i Nordland gikk vi tilbake med bare ett prosentpoeng fra 2013, til tross for debatten rundt flytting fra Andøya til Evenes. I Hedmark og Oppland gjorde vi vårt fjerde beste valg siden andre verdenskrig, til tross for opphetet ulvedebatt og Senterpartiets fremgang.

Jeg tror mye av grunnen var den positive valgkampen Høyre førte, kombinert med et Distrikts-Norge i fremgang. Ledigheten i mange distriktsfylker har ikke vært lavere siden finanskrisen, og det går så det gviner i mange distriktsnæringer, som i reiseliv, oppdrett og skogbruk. Jeg er stolt av Distrikts-Norge og den jobben som gjøres hver eneste dag av dem som bor og jobber her.

• LES OGSÅ: Her er distriktsopprøret Erna avfeide

Jeg tror mye av grunnen var den positive valgkampen Høyre førte, kombinert med et Distrikts-Norge i fremgang.

Annonse

Det betyr ikke at jeg har et behov for å rakke ned på dem som har valgt å bo i byen. Jeg har selv bodd i byen. Vi trenger begge deler. Vi trenger yrende byliv kombinert med levende bygder. Og vi trenger politikere som klarer å se verdien i begge, som ikke rakker ned på den ene eller andre, eller som forsøker å skape uriktige bilder av de ulike gruppene for å vinne valg. Byen og bygda trenger hverandre.

Jeg tror samtidig at distriktene kan bli enda bedre fremover, og at det er vår jobb som nye stortingsrepresentanter å legge til rette for det. Gjennom å snakke pent om distriktene; vi som bor her trives godt, og er stolte av stedet vi bor.

Gjennom å sikre flere lett tilgjengelige digitale tjenester som gjør hverdagen enklere, gjennom et mer robust næringsliv som sikrer arbeidsplasser også utenfor byen, gjennom større kommuner med sterke fagmiljøer som sikrer oss gode tjenester, uansett hvor i landet vi bor, og gjennom et rullende politi som er til stede i felten, fremfor å sitte på et kontor.

Gjennom å løfte samferdsel enda mer – sjø, vei og bane binder Norge sammen. Gjennom å skape flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere jobber som lever av statsbudsjettet. Gjennom tidlig innsats i skolen, gjennom å skape pasientenes helsetjeneste med kortere helsekøer og mer forutsigbar behandling, samt å gjennomføre en kvalitetsreform i eldreomsorgen.

Gjennom å skape et tryggere Norge, ved å satse på forsvar, politi og beredskap. Det er det som er jobben, og den klarer vi best om vi samarbeider.

Jeg vil bidra til at Høyre er en tydelig stemme i distriktsdebatten. Selv om vi nordmenn er konservative, kanskje enda mer på bygda enn i byen, og er skeptiske til endringer, er endringer nødvendig for å ta vare på Norge som verdens beste land å bo i, og for å utvikle distriktene videre.

Vi må gjøre endringer fordi verden har endret seg. Gode endringer. Endringer som sikrer oss en god skole, verdiskapende jobber, trygg omsorg og et godt liv – også på bygda.

Neste artikkel

Erna Solberg: – Det skal ikke være farlig å være skeiv i Norge