Beredskap på et overordnet, nasjonalt nivå var tema da justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på Senterpartiets landsstyremøte denne uka gjennomgikk tiltakene og bevilgningene regjeringen har lagt fram etter Russlands brutale invasjon av Ukraina.

Samtidig, på det mer lokale plan, har Sp-statsråden varslet at Støre-regjeringen vil ha en ny, helhetlig gjennomgang av brann- og redningsetaten.

Tretten år etter forrige utredning er det nødvendig å få bedre oversikt over forholdene i lokalberedskapen rundt i landet. Samfunnet har endret seg.

Ikke minst har man fått og gjennomført en politireform. I tillegg er akuttberedskapen, responstider og utrykningsavstander endret mange steder gjennom at sykehusstrukturen er lagt om og ambulansestasjoner flyttet.

– Vi har sett en utvikling hvor brann- og redningstjenesten stadig oftere er først på stedet flere steder i landet, sier Mehl til Nationen.

Brannvesenet er forpliktet til kort utrykningstid og er mange steder geografisk bedre spredt og plassert enn politiet. I Brannvernloven forutsettes det også at brannvesenet ofte er først på stedet ved akutthendelser. I paragraf 12 heter det at leder av brannvesenet har skadestedsledelse og ordensmyndighet ved ulykkessituasjoner inntil politiet overtar.

Dette gjør brann- og redning til en stadig viktigere og mer avgjørende brikke i akuttberedskapen, ikke minst i distriktene. Mens politi og ambulanse er statens ansvar, er det kommunene som rår over brannvesenets budsjetter.

Kommunesektoren står altså med et stadig større ansvar – og en større del av regningen – for innbyggernes sikkerhet og trygghet.

De mannskapene som kommer først til stedet ved en akutt hendelse, kan måtte håndtere svært varierte situasjoner, ulike skadeomfang og -typer. Det stiller store krav til opplæring, kursing, kontinuerlig øving og videreutdanning som vedlikeholder kunnskapen.

Når dette er opp til hvert enkelt kommunes lokale budsjettprioriteringer, blir beredskapen sårbar og variabel, avhengig av hvor i landet man er, hva slags økonomisk situasjon kommunen står i og hvor lett det er å rekruttere til det lokale brann- og redningsvesenet.

Det går ut over innbyggernes trygghet, liv og helse. Det er dette Sp og Emilie Enger Mehl setter fingeren på: et økonomisk ansvar som overføres fra stat til kommune, uten at nødvendige midler følger med.

Den varslede gjennomgangen og utredningen er ment å avdekke hvordan samspillet mellom tjenestene fungerer. Kanskje vil det også avdekkes at regjering og justisminister må gi kommunene større økonomiske muskler for å prioritere lokalberedskap og innbyggernes sikkerhet.