Skotske forskere skal kartleg ge tsunami-faren i Nordsjøen
RASFARE? På Vøring-platået utenfor kysten av Trøndelag er det en rekke ustabile områder, hvorav ett område på 1000 kvadratkilometer allerede er deformert og kan være i fare for å rase ut innen 10-20 år. Nå skal det forskes på om oljevirksomheten, som her på Haltenbanken, kan framskynde undersjøiske ras.
DE STORE RASENE: SS: Storegga-raset, TS: Trænadjup-raset, AS - Andøya-raset, BIFS - Bjørnøya-raset. Den blå ringen viser hvor det er påvist gasshydrater i sjøbunnen.
I våre kystområder har det flere ganger vært tsunamier større enn tsunamien i Sørøst-Asia som drepte nærmere 200.000 mennesker fra 13 land, deriblant 84 nordmenn.
På norsk kontinentalsokkel har det i perioden fra 1500 år til 35.000 år siden vært en rekke undersjøiske ras som har generert mega-tsunamier mot Norge. Forskning har påvist tsunami-avleiringer 31 steder. Mørekysten har hatt tsunami-bølger på over 11 meter og Shetland på mellom 20 og 30 meter. I norske fjorder har tsunamien blitt presset opp til bølgehøyder på over 40 meter.
- Det er uheldig når folk uttaler at tsunamier aldri kan ramme Norge. Vi vet jo at det har skjedd, sier geologiprofessor Stein Bondevik ved Universitetet i Tromsø, til Dagbladet. Bondevik er ekspert på Storegga-raset og tsunamier i Norge.
Verdens største
En høstdag for 8100 år siden gikk verdens største undersjøiske ras på Storegga, 10 mil fra Møre-kysten. En del av sjøbunnen på størrelse med Danmark raste ut. Restene av raset strekker seg fra Norge til Island og dekker et område større enn Skottland. På Storegga har det gått minst tre store skred. Det er identifisert minst fire store undersjøiske rassteder langs norsk kontinentalsokkel.
Forskere mener det er sammenheng mellom undersjøiske ras, lag av frosset gass & vann i havbunnen (gasshydrater), global oppvarming og jordskjelv. Det trengs mer kunnskap om hvilken rasfare gasshydratene i sjøbunnen kan skape i sammenheng med global oppvarming og olje/gass utvinning.
Skotsk frykt
Edinburgh University og Heriot-Watt University, forsker på om kysten av Skottland kan bli ødelagt av en mega-tsunami fra Norge, skapt ved undersjøiske skred. Det er bevilget 276 millioner kroner til forskningssamarbeidet, «Edinburgh Research Partners», etablert 24. oktober i år.
Som en del av universitets-samarbeidet vil forskerne se på hvordan global oppvarming øker faren for nye gigant-ras langs norskekysten som ligner Storegga-raset i området der Norsk Hydro nå bygger ut Ormen Lange feltet.
Glideflater
- Vi vil fokusere på faren for undersjøiske ras generert ved ustabile områder av gasshydrater. Gasshydrater er stabile, som sement så lenge som de ikke blir forstyrret ved trykkendring eller oppvarming. Skjer det vil de smelte og gå over fra fast stoff til gass og danne store glideflater i sjøbunnen, sier Dr. Gary Couples, ved Heriot-Watt University.
- Man vet i dag for lite om effektene rundt gasshydrater i sjøbunnen og hvilket bidrag global oppvarming vil gi til økt rasfare og tsunami. Hvordan gasshydrater bidrar til å skape usikre områder er meget komplisert. Det er klart at man nøye bør vurdere sikkerheten ved nye olje- og gassfelter i kritiske, ustabile områder av kontinentalsokkelen, sier Couples.
Amerkansk interesse
Også U.S Naval Research Laboratory (NRL) har forsket på faren for nye ras på norsk kontinentalsokkel.
- Vårt studie (av Storegga-området) viser også at faren for store ras (og resulterende tsunami) ikke forsvant etter siste istid, men at den forblir høy for øvre helning langs kontinentalsokkelen. I tillegg vil global oppvarming øke denne risiko, konkluderer Peter R.Vogt ved NRL.
Flere farlige områder
På Vøring-platået utenfor kysten av Trøndelag er det en rekke ustabile områder, hvorav ett område på 1000 kvadratkilometer allerede er deformert og kan være i fare for å rase ut innen 10-20 år. Et kritisk område ser ut til å være på nordsiden av Ormen Lange Gass Domen nord for Storegga-raset hvor det er påvist gasshydrater i sjøbunnen.
Regjeringen bidrar
I Norge har regjeringen bevilget fem millioner kroner i år og 7,6 millioner neste år til en selskaps-uavhengig kartlegging av havbunnen og da kun kysten Lofoten / sørlige Barentshavet.
Dette dekker ikke flere farlige ras-områder og det blir mikroskopisk når vi vet at Hydro, EU og andre brukte mellom 1 og 1,2 milliarder kroner på om «Ormen Lange Gass Prosjektet» kunne utbygges i Storegga-ras-området.
Storegga «friskemeldt»?
Etter syv år med undersøkelser «friskemelder» Norsk Hydro Storegga-området og bygger ut Ormen Lange Feltet. Petter Bryn, sjefsgeologen i prosjektet har konkludert med at det ikke vil gå nye ras i Storegga området før vi får en ny istid eller to.
-Faktisk er det svært liten sjanse for betydelige ras i strekningen mellom Lofoten og Sognefjorden, sier han.
Liten sjanse for nye ras?
Jan Mangerud tror sannsynligheten for ett nytt ras av typen Storegga er liten. Men han er kritisk til at Norsk Hydro kategorisk påstår at området er 100 prosent sikkert.
- Det er Hydros tolkning, men vi har ikke nok kunnskap til å avvise at dette kan skje. Selve Storegga-raset var også usannsynlig. Det raste ut der sokkelens helningsgrad er kun én grad, sier Mangerud til A tenposten.
Også geologiprofessor Stein Bondevik, ved Universitetet i Tromsø, er ikke heller ikke like sikker som Hydro.
- Jeg har kanskje en liten følelse av at konklusjonen (fra Hydro) var gitt på forhånd, det skulle være trygt å bygge ut Ormen Lange, sier han til Dagbladet.
Bondevik sier videre at undervannsskjelv på over 6,8 på Richters skala kan gi grunn for bekymring for nye ras og påfølgende tsunamier.
Det er klart at Norge igjen vil bli utsatt for disse enorme tsunami-bølgene - det man er usikker på er når neste tsunami vil komme. BYLINE : JØRN ERIK OMMANG