Prisene som produsentene får for slaktet sitt (blå linje i figuren nedenfor) har i perioden utviklet seg omtrent nøyaktig som KPI (grå linje). Ikke alltid helt i samme takt, men over tid har prisen til bonden ikke økt mer enn den generelle prisutviklingen i samfunnet vårt – som det blir kompensert for i de årlige lønnsoppgjørene.

Begge har økt med 29 prosent fra 2015 til i dag. Forbrukeren ville ikke tapt kjøpekraft med andre ord. Kjøttet hadde kostet det samme som i 2015 dersom prisen til bonden hadde vært førende for butikkprisen.

Ser vi derimot på prisutviklingen på varegruppen storfekjøtt i KPI-tallene fra SSB (oransje linje) har disse prisene økt med nesten 56 prosent. Det faktiske tallet for august er 55,8 prosent, men i figuren nedenfor er linjene glattet ut noe (6 måneders glidende gjennomsnitt) for å øke lesbarheten.

Dagligvarekjedene vil sikkert hevde at de solgte storfekjøtt «for billig» fram til januar 2020 og at dagens pris er den «riktige». Og så kan vi selv vurdere hva som egentlig er riktig. Slike «kunstige» lave eller høye priser eksisterer for øvrig ikke i velfungerende markeder – det sørger nemlig konkurransen for!

Så vil sikkert kjedene skylde på bøndene og deres selskap Nortura – selv om regnskapstallene forteller noe annet. Nortura har hatt ekstremt lav lønnsomhet over tid og gikk i minus i fjor, noe som tyder på at de ikke har lyktes særlig godt med å videreføre verken økninger i råvarepris eller øvrige driftskostnader videre i verdikjeden.

Dagligvarekjedene derimot, tjener penger som før.

Det er altså mye som tyder på at hele den reelle prisøkningen (den som går ut over KPI) skyldes økte marginer på kjøtt i omsetningsleddet.

En mulig og plausibel forklaring er selvsagt at dagligvarekjedene brukte pris i en periode for å få på plass mest mulig av sine egne merkevarer (EMV). En strategi de har lyktes usedvanlig godt med da det snart bare er EMV igjen i kjøttdiskene. Andelen EMV på kjøtt- og karbonadedeig har passert 80 prosent for lengst.

Men det endrer ikke på det faktum at storfekjøtt har blitt 55,8 prosent dyrere fra 2015 til i dag. Målet med EMV er jo ikke å selge til en lavere pris. Det er å sikre seg et større kakestykke. Og når merkevarene er ryddet ut av hyllene, står kjedene frie til å øke prisene igjen.

Og når de som nå har dratt strikken for langt og etterspørselen faller, er «forklaringen» deres at bonden må sette ned prisen.

Er dette fair? Jeg synes ikke det. Jeg synes det minner mistenkelig om misbruk av makt. Makten kjedene har over oss forbrukere.

Enden på visa blir at bondens merkevarer skvises ut og at dagligvarekjedene skaffer seg full kontroll over denne verdikjeden også! Akkurat som de blant annet har gjort med grønnsakdisken og brødhylla i butikkene sine.

Og vi forbrukere taper like mye som de som faktisk produserer maten for oss.