Motstanderne bygger nettverk på tvers av landegrenser. Argumentene er som et ekko fra kampen mot fri flyt i norske EU- og EØS-kamper. Elitene hadde også denne gangen glemt å regne med folket.

Denne uka er det igjen blitt forhandlet bak lukkede dører om en transatlantisk frihandelsavtale TTIP i Brussel. Forhandlingsmandatet er hemmelig, også for de folkevalgte. Noen vil huske lekkasjer fra norske EU-kamper. Sist helg la alliansen av grønne partier i EU-parlamentet etter mønster fra Wikileaks ut mandatet på en ny nettside TTIP-Leak. EU.

Offentliggjøringen bekrefter det mange frykter, det skal forhandles om alt. Offentlige tjenester er ikke unntatt fra fri flyt. EUs forhandlere har forsikret at de ikke vil svekke europeiske forbrukerstandarder med å åpne for hormonkjøtt, klorkylling, klonkjøtt og umerket GMO-mat. Men ingen kan garantere noe før forhandlingene er over. Og heller ikke da.

For slike avtaler blir til underveis. Unntak er aldri varige. EØS er som kjent en «dynamisk avtale». TTIP legges opp som et «living agreement». Nye lover skal ikke hemme transatlantiske handelsforbindelser. TTIP-motstanderne advarer om at konserners lobbyister og jurister kan stanse europeiske lover for bedre miljø- og forbrukerstandarder.

Strategien i EU-kommisjonen har vært å selge avtalen som en gratis konjunkturpakke. Det loves millioner av nye jobber, billigere varer og enorm vekst. Men folk kjøper ikke lenger lovnadene. Mange er redd økt handel med USA vil bety mindre handel mellom EU-land og med den tredje verden. Konsernene vil tjene mens små og mellomstore bedrifter vil tape. Det som er igjen av småskala landbruk, vil bli nedlagt. Dessuten: EUs indre marked er ikke blitt den vekstmotor som ble forespeilet.

Trenger vi virkelig denne avtalen, spør folk som ellers står langt fra aktivistene som hittil har ledet TTIP-motstanden, som miljøorganisasjoner, bondeorganisasjoner, globaliseringskritikere og grønne partier. Motstanden vokser for eksempel i det konservative partiet CSU i Bayern sør i Tyskland. En region hvor landbruket fortsatt har småskalastruktur. Delstatens finansminister Markus Söder (CSU) sier at dersom det noen gang trengs en folkeavstemning, så er det nå.

Slike utspill er frieri foran kommunevalg og EU-valg, men de forteller om stemningen i folket. Den tyske regjeringen støtter helhjertet opp om TTIP-forhandlingene. Men også i SPD er det kritiske røster, og særlig i fagbevegelsen. Tyskland er tross alt det store eksportlandet i EU og dermed det landet som tjener mest på fri flyt over Atlanteren. Når den tyske motstanden er så sterk, er det grunn til å vente at Kommisjonen vil få enda større problemer med å selge avtalen i andre EU-land.

I Berlin kan jeg hver uke gå på TTIP-kritiske arrangement i regi av ulike organisasjoner. Selv om de som møter fram, er spesielt interesserte, slår det meg at det pågår en massiv folkeopplysning, som minner om norsk EU-kamp. Gradvis går det opp for folk at CETA, EUs handelsavtale med Canada, er ferdig forhandlet. Det gjenstår bare godkjenning.

Nå mobiliserer motstanderne mot begge avtalene i en ny underskriftkampanje rettet mot kandidater til EU-valget i mai. De ber dem avvise forhandlinger bak lukkede dører og gå inn for en demokratisk omlegging av EUs handelspolitikk. Organisasjonen Campact har i en annen aksjon samlet over 430.000 underskrifter. Den folkelige motstanden er blitt et problem. Brussel er nødt til å lytte. Kommisjonen er presset.

Noe har motstanderne oppnådd. Spørsmålet om tvistedomstoler er foreløpig lagt på is. Det er domstoler hvor konserner kan saksøke stater og få erstatning dersom det innføres lover som begrenser profitten. Det kan være lover som forbyr den omstridte fracking-metoden for oljeutvinning. Slike domstoler er alt på plass i avtalen med Canada. TTIP-motstanderne advarer mot at konsernene kan opprette datterselskaper der og saksøke europeiske land. Derfor er de opptatt av å stanse begge avtalene.

Stans TTIP – ellers gjør konsernene som de vil, er et slagord for motstanderne. Det er en variant av kampen mot de fire friheter. Dersom forhandlingene med USA virkelig blir stanset av folkelig motstand, vil det være en sensasjon.

Dagens handelssystem er ikke gitt en gang for alle. Det tenkes nytt. Over 50 europeiske organisasjoner har lagt fram et alternativt handelsmandat. Alternative Trade Mandate ATM krever et paradigmeskifte: Internasjonal handel skal tjene menneskene og ikke konsernene, den skal være demokratisk kontrollert, bærekraftig og mest mulig uavhengig av landbruksimport, for å nevne noen punkter.

I EU er det en bred allianse som er enig med dem som ønsker å beskytte norsk landbruk mot fri flyt. I tolldebatten er det ikke Norge mot resten av Europa. Dagens handelsregimer kan bli avløst av mer moderne systemer før vi aner.