Men visste du at du kan gi et viktig bidrag på vei til skole eller arbeid eller når du går tur med hunden din? Med automatisk værstasjon og smarttelefon kan du gi kommunen din et bedre kunnskapsgrunnlag for lokal klimatilpasning.

Hvert år får mange nordmenn ødelagt hjemmene sine av vann på avveie, eller må evakuere på grunn av flom eller skredfare. Tenk om du kunne hjelpe til å samle kunnskap slik at varslingen av slike hendelser ble bedre?

Les også

Vil fjerne storfe frå EU sine utsleppskrav

Konsekvensene av et våtere og villere vær er større risiko for hyppigere og mer intense flom- og skredhendelser. Vurderingene for risiko og fare er imidlertid nesten umulig å forstå for legfolk, og i noen tilfeller for oss forskere også.

Ofte mangler vi datagrunnlag for å besvare spørsmålet: Hvor er de kritiske områdene? Hvordan opplever folk klimaendringene i dette området? Hva er mulig å gjøre? Den tradisjonelle vårflommen kan komme langs elva, men flom etter styrtregn kan inntreffe nesten når som helst og nesten hvor som helst og gjøre stor skade.

Fordi samfunnet må bruke store summer på å ruste seg mot klimaendringer de kommende årene, trenger særlig kommunene å få fram hvorfor klimatilpasning er nødvendig. Det krever at vi trekker innbyggerne med i arbeidet, med all deres lokalkunnskap og observasjonsevne. Det er for eksempel vesentlig når kommunene skal skaffe seg oversikt over hvor – vannet renner etter styrtregn, hvor det samler seg, og hvor vi kan vente oss erosjon, som på sikt kan medføre økt skredfare.

For at løsningene vi kommer fram til skal være bærekraftige, rettferdige og effektive trengs mer kunnskap, bevissthet, engasjement og involvering fra et bredt spekter av deltakere. Det er også viktig at løsningene også speiler mangfoldet i samfunnet vårt og er fleksible- folk har ulike behov og forutsetninger for å bidra med sin lokalkunnskap.

For eksempel, ser vi hvor viktige lokallag og nærmiljøorganisasjoner er i å plukke opp kritiske endringer og i å finne løsninger.

Vi tester nå ut ulike måter folk kan bidra på. Noen folkeforskere deltar med automatiserte værstasjoner og noen folkeforskere deltar med en webbasert app der de rapporterer værrelaterte hendelser. Offisielle værstasjoner finnes over hele Norge, men er for det meste plassert i lavereliggende og befolkningstette områder.

Vær kan være et lokalt fenomen og økt matematisk regnekraft de siste årene har åpnet for å simulere vær og klima stadig mer presist. Gjennom å studere data fra lokale værstasjoner, kan vi i større grad få bekreftet lokalklimaet i klimamodellene våre. I tillegg er vær som kjent en utmerket måte å komme i snakk med folk på i Norge som er viktig for å skape gjensidige tillit og for å øke kunnskapsgrunnlagene vi baserer løsninger på.

De fleste av oss går også rundt med en smarttelefon i lommen. Med Citizen sensing-appen som medforfattere i denne kronikken har utviklet kan du både registrere vær- og naturfarehendelser og bli varslet om dette. Automatiserte værstasjoner er også blitt populære. Disse sender hver halvtime værdata som temperatur, luftfuktighet og nedbør til “skyen” uten at eieren må gjøre noe som helst.

Dette bidrar til at værtjenesten yr.no gi deg og meg mer presis værmelding og andre kan få tilgang til værdata for å forske på klima.

I møte med alle som har vist interesse for å bidra til klimatilpasning av lokalsamfunnet sitt, og de som møter opp for å bli folkeforskere på klimaendringer, lærer vi som forskere ikke bare om hvordan folk opplever at klimaendringene påvirker livene deres og hvor skoen trykker mest – vi lærer også om de sosiale nettverkene og dynamikkene som påvirker slike prosesser.

For eksempel, ser vi hvor viktige lokallag og nærmiljøorganisasjoner er i å plukke opp kritiske endringer og i å finne løsninger. Folk har uttrykt at de liker svært godt å diskutere, gjerne i en litt uformell setting, og våre samarbeidspartnere i kommunene har sett at dette har gitt mulighet for dialog som kanskje ellers ikke ville skjedd med innbyggere.

Les også

Vi trenger et jordbruksoppgjør som gir inntektsvekst og framtidstro

Det har også vært interessant å se hvor effektive og engasjerte lokale lag og organisasjoner er, som nærmiljørådet i Viksdalen som er svært koblet på endringene som skjer rundt Gaularvassdraget. Disse lagene er motivert til å bidra og flinke til å dra med seg folk.

Vi har lært mye om hvordan klimaendringene påvirker folk i kommunene vi jobber med, som når overvann sperrer framkomsten på grusveier eller huseiere opplever «nye» problemer med skadedyr.

På folkemøtene har vi også fått nyttige innspill om utsatt infrastruktur og spesielle lokale forhold som er viktige å ta hensyn til når innbyggere og kommuner skal tilpasse seg klimaendringene. Dette viser oss at å utvikle fleksibilitet i medvirkningsmetodene våre kan være svært viktig i klimatilpasningsarbeidet. Les mer på vestforsk.no om prosjektet «Medvirkningsmetoder for Klimatilpasning».